Er det ugler i mosen i Årdal?

Gudbrand Ingolfsson, Årdal

Jeg har alltid vært interessert i det som foregår i bygda vår Årdal. Vi fikk kjenne på livets brutaliteter når Hydro avviklet Søderberg-teknologien og dermed reduserte bemanningen og produksjonen av aluminium. Dette ble gjort fordi teknologien var blitt utdatert, og forurenset langt mer enn Prebake-teknologien, slik at vi fant oss i nedleggingen med vise modifikasjoner.

I etterkant ser det ut som Innovasjon Norge pumpet tilskuddspenger til etablering av bedrifter i bygda. Det er vel og bra, hvis det har ført til noe å bygge på videre.

Jeg har gått i sømmene på pengedrysset og undersøkt hvordan det gikk med følgende bedrifter som fikk totalt 25.105.000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge:

Aquann Water Project AS, Årdal Servicepartner, Årdal Media AS, Alkym AS, Utla Kjeldevann AS, Aquafence AS, Hexagon Composites AS, Indre Sogn Oppleving AS, Catch Solar Energy AS, Dooria AS, Fras Technology AS, Sigur Tecnology AS, Balansea AS, Årdal Laft AS, Sognefjord Gourmat AS, Sogn Næringshage AS, Sogn Kurssenter AS, Fras OCM.

Ifølge proff.no er samtlige bedrifter enten nedlagt, avviklet eller har ingen tilknytning til Årdal.

«Jeg venter i spenning på svar fra Innovasjon Norge.»

Det nyeste eksempelet var Nuvosil AS i Årdal. Har noen hørt om den? Jeg ble overrasket da jeg fant ut at bedriften ble stiftet 18. oktober 2017 og registrert den 13. november samme år med adresse Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo. Bedriften fikk tilskudd fra Innovasjon Norge den 6. desember 2017 på kroner 1.770.000. I foretaksregisteret ble Nuvosil registrert i bransjen Produksjon av annet elektrisk utstyr, kode 27.900.

Det som slår meg, er at hovedeier og daglig leder er Bjørn-Olav Brelin, tidligere direktør ved NorSun AS i Årdal. Han beskrives som grunnlegger og administrerende direktør på Nuvosil AS sin hjemmeside. Jeg kan ikke se at Nuvosil har drevet med noen form for produksjon i Årdal, og bedriften er ikke registrert med noen ansatte, kun partnere, hva nå det betyr. I min villeste fantasi kan jeg ikke forstå hvorfor Innovasjon Norge har innvilget tilskudd til bedrift i Årdal som aldri har vært i Årdal, og i tillegg eies av tidligere direktør i Norsun? Fakturerer Nuvosil AS NorSun i Årdal?

Det ville være interessant å få rede på om Innovasjon Norge følger med utviklingen i bedriftene som det innvilges støtte eller lån til. IN kan svare med et innlegg i avisen. Hvordan kan det la seg gjøre å innvilge støtte til en bedrift som skal drive med produksjon av annet (?) elektrisk utstyr, uten å ha noen produksjonslokaler og/eller ansatte?

Innovasjon Norge er som kjent et statlig norsk særlovsselskap som i henhold til statsstøtteregelverket ikke kan gi offentlig støtte til selskaper som er «i vanskeligheter». Skal man tro hjemmesiden, er det satt store og beviselige krav til søknader. Er det tilfelle?

Det vil også være interessant å få rede på om politikerne og/eller Årdal utvikling har påvirket innvilgelse av søknader som Innovasjon Norge har mottatt fra bedrifter i Årdal – siden det viser seg at mange av de da nyetablerte bedriftene, ikke var liv laget, dessverre.

Jeg venter i spenning på svar fra Innovasjon Norge.

gudbrand.ingolfsson@mail.ardalsnett.no

DebattLandbruk

Dagros og Krølle sau

Marit Norheim, agronom, koldjomfru med mer

«Kua mi, jeg takker deg, deilig melk du gir til meg» og «Bæ, bæ, lille lam» er barnesanger som de aller fleste av oss har sunget.

Gjennom mange tusen år har mennesket og husdyrene vært ugjenkallelig knyttet til hverandre, ja, hele vår sivilisasjon er tuftet på de domestiserte, tamme husdyrenes inntreden på arenaen.

Da urmenneskene klarte å gjøre seg nytte av disse dyrene for første gang, var dette en innovativ nyskapning, som førte menneskeheten inn i en ny tidsalder.

Fra vår nære fortid, har vi hørt fortellingene om fattigdom, sult og undertrykkelse. Hvordan ei ku med melk kunne være selve livsgarantien.

Alt dette er fortid og glemt. Vi som lever i dag har utropt kua og sauen til miljøfiender. De promper og raper så mye at kloden blir aldeles ubeboelig. Stakkars Dagros og Krølle sau. Alt de har gjort er å levere hva vi etterspør, i stadig større mengder og til stadig lavere pris.

Dagros produserer nå 50 prosent mer melk pr. år enn hun gjorde for noen tiår siden. Sommerens glade dager i utmark og på fjellbeiter er skiftet ut med gressing på innmark. Juret er rett og slett blitt for stort. Lettbente krumspring er ikke lenger mulig.

Krølle sau er også utdatert. De deilige varme klærne vi fikk fra ulla, er erstattet med klær produsert av råolje. 60 prosent av klærne våre er laget av plastmateriale. For å produsere disse, går det med cirka 70 millioner oljefat pr. år. Tekstilindustrien er verdens nest mest forurensende, etter oljeindustrien. Mikroplast er en alvorlig trussel mot alt og alle som lever på jorda.

Miljøtrusselen vi opplever i dag er utelukkende vårt ansvar. Vi har prioritert overforbruk og sløsing foran et bærekraftig og friskt miljø. Vårt treningstøy, våre tannbørster og hårfønere, våre kule joggesko og elektroniske dubbeditter.

Tenk på det og la Dagros og Krølle i fred! For de er hovedfigurene i vår framtid. Det er disse som skal levere materiale til sko og klær. Med en nedskalert oljeindustri har vi ikke annet valg. Det er back to basic. Jenter og gutter, lær dere å spinne!!

menorhei@online.no

DebattDataregister

Personvernhensyn ofres – til ingen nytte

Mari Pettersvold, førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge

Stoltenberg-utvalgets forslag om å opprette et nasjonalt register for barnehage og grunnopplæring har vesentlige personvernutfordringer. Derfor er Datatilsynet er klare på at forslaget ikke kan realiseres. I et innlegg i Klassekampen 7. juni hevder Camilla Stoltenberg og fire medforfattere at disse utfordringene er beskjedne, særlig sammenlignet med den betydelige samfunnsnytten registerbasert forskning kan ha.

Stoltenberg og de øvrige forfatterne har en naiv tro på målbare sammenhenger mellom innsats og nytte, mellom tiltak og effekt. Logikken er at A fører til B, og at hvis man ønsker B, må man innføre tiltak A. Hvor forenklet denne forestillingen er, demonstrerer forfatterne selv ved å vise til det de kaller et godt eksempel på nytten av registerdata. Dette er data fra Oslo kommune brukt i en studie av Drange og Havnes i 2019, der konklusjonen er at barn som begynner i barnehage når de er 15 måneder, og ikke 19, gjør det bedre på kartleggingsprøver på skolen. Forfatterne hevder at slik forskning kan brukes av foreldre til å ta mer informerte valg om når barn bør begynne i barnehagen.

Dersom Stoltenberg & co tror virkelighetens verden ser ut som dette, er det et problem. Det er mange forhold som har betydning for når et barn begynner i barnehagen, og det er vanskelig å se hva som tilsier at dette ene, som kan tallfestes, er avgjørende. Det er også urovekkende dersom fagpersoner tror at foreldre stoler blindt på denne type forskning, eller at det i det hele tatt er på denne måten foreldre tar en slik beslutning.

Et premiss for Stoltenbergs argumentasjon er at det allerede i dag samles inn betydelig personsensitiv informasjon om barn. For det første er det en dårlig idé å utvide og sette i system en eksisterende praksis med svært problematiske sider. For det andre er det uklart hva Stoltenberg sikter til. Vårt inntrykk er at en rekke kommuner og barnehageeiere har tatt innover seg kritikken av omfattende kartlegging av barns ferdigheter og derfor har begrenset bruken til det som er nødvendig. Det er flere som forholder seg til hensiktsmessighetsprinsippet og minimalitetsprinsippet, prinsipper som Stoltenberg glatt ignorerer.

Det er respektløst overfor barna når kunnskap om kompleksiteten ved deres tilværelse erstattes med en instrumentalistisk forestilling om at A fører til B. Når et offentlig utvalg velger å se bort fra barns grunnleggende personvernrettigheter, sier det noe om hvor liten verdi barn tilskrives og tilsvarende hvor stor vilje det er til å sikre bestemte forskningsmiljøer gode rammer.

solveigo@oslomet.no