Da jeg for noen uker siden sto i en bokhandel for å signere romanen min, «Cahun», la jeg merke til hvor få ganger kundene i butikken stoppet opp ved bordet der de fleste nyere, danske skjønnlitterære titlene lå plassert i stabler. Jeg spurte en av de ansatte om hvordan det egentlig går med salget av ny, dansk skjønnlitteratur. «Å, ikke så bra», sa hun. «Det er de samme to eller tre titlene som selger. Folk tør ikke helt å ta noen sjanser». Jeg spurte om det var noe nytt eller om det hadde vært sånn lenge. Den søte medarbeideren, som hadde arbeidet i forretningen i over tjue år, sa at det hadde vært sånn så lenge hun kunne huske.