Den kronglete veien til Oslo

Den USA-støttede opposisjonen i Venezuela sier de ikke vil snakke med Maduro. I realiteten er forhandlingene i gang.

Vegard Bye

INGEN INNRØMMELSER? Juan Guaidó og hardlinerne i opposisjonen gir fortsatt inntrykk av at de skal bli kvitt Maduro og ikke skal gi seg på noe. De som sitter ved forhandlingsbordet vet imidlertid bedre, skriver Vegard Bye. Her samler tilhengere av opposisjonen seg i Caracas 30. april i år. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olssøn

«Oslo? Og vi som nå ventet på at John Bolton endelig skulle sende Dwight D. Eisenhower!» Eksil-venezuelaneren reagerte med vantro på nyheten om at de stridende partene i landet skulle møtes i vår ikoniske fredshovedstad. Han ville heller ha verdens største hangarskip og amerikanske marines enn dialog med Maduro, usurpatoren, han som har tilranet seg makta. Etter forrige ukes andre samtalerunde blir det samme budskapet gjentatt fra de mest høylytte Maduro-motstanderne: så lenge han ikke bare kaster kortene, var det helt bortkastet å reise til Oslo!

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Vi må snakke om teknologi

Hvordan vil den digitale revolusjonen endre livene våre, og hva vil den ta fra oss? Ikke spør de store mediene.

Bjørn Vassnes

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Som mange av Klasskampens lesere er jeg bare måtelig interessert i teknologi. Det jeg derimot er svært interessert i – en interesse jeg håper leserne deler – er hva teknologien gjør med oss. For vi kan ikke leve uten teknologi, og har aldri kunnet det: Helt siden Homo-slekten oppsto, har teknologien definert oss, gjort oss annerledes enn andre dyr.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Hvor kom vannet vårt fra?

HYPERAKTIVT: Ifølge rådende teorier ble Jorden til gjennom kollisjoner mellom himmellegemer som var for små til å kunne holde på vann – så hvor har Jorden fått vannet sitt fra? En teori har vært at det kom fra kometer, som jo er store isklumper. Men de kometene man hittil har analysert, har hatt en annen type vann, med et annet forhold mellom deuterium og hydrogen. Nå har forskere ved Sorbonne ved hjelp av det flybårne SOFIA-observatoriet funnet at en klasse kometer, såkalt hyperaktive kometer, har samme type vann som Jorden – og er derfor en mulig vannkilde. BV

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn