For nøyaktig 250 år siden i kveld rettet en østerriker i Vardø kikkerten mot himmelen. På Nordkapp og i Hammerfest gjorde et par engelskmenn det samme. Hva i all verden gjorde astronomer i den mest avsidesliggende kroken av Europa? De forberedte seg på å se Jorda, Venus og sola stå på linje.
Filmen «Rocketman» retter et stjerneøyd blikk mot den unge Elton John mot og på en turbulent poptopp.
Den unge Elton John: I den smått magiske, ganske så fantasifulle og relativt musikalske Hollywood-filmen «Rocketman».
Etter Beatlemania er det knapt noen som har vært så allestedsnærværende som Elton John var i første halvdel av syttitallet, da hitlåtene rant ut av ham.
For å være en såpass lystig fortelling om rusmisbruk og manglende bakkekontakt, med såpass mange artige briller og freidige kostymer, er det jommen mye prat om selvmord. Og ikke bare i musikken til den unge Elton John, han som i 1972 lirte av seg en smått kynisk, blåfarget gladjazz-låt som selvmordsparodien «I Think I’m Going to Kill Myself», men også i livet hans for øvrig. To ganger tidlig i karrieren, i 68 og i 75, prøvde Elton John å ta livet sitt, og selv om begge forsøkene sikkert kan sorteres under den for omgivelsene og ettertida formildende kategorien «rop om hjelp», sånn apropos tenåringen i «I Think I’m Going to Kill Myself», så er det verdt å notere seg alvoret i all komikken.