Ber Kallmyr klargjøre regelverk
Vil dyrke cannabis
Dagen i dag
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Arbeidsliv
LO jakter på akademikere
LO bruker 35 millioner kroner på å rekruttere 15.000 nye medlemmer med høy utdanning:
LO vil organisere flere lærere, sykepleiere, ingeniører, byråkrater og forskere. Derfor bruker LO og medlemsforbundene 34,5 millioner kroner over tre år for å styrke seg blant arbeidstakere med høyere utdanning. Målet er å rekruttere 15.600 medlemmer i bransjer og sektorer der de ikke står spesielt sterkt i dag.
Bakgrunnen er at den tradisjonelle arbeiderklassen krymper, og stadig flere av arbeidstakerene i Norge har gått på høyskole eller universitet.
På 2000-tallet har det blitt nesten 400.000 flere jobber som krever kompetanse fra høyere utdanning. Framskrivninger tyder på at de høyt utdannede vil utgjøre flertallet av norske sysselsatte i 2035, ifølge LO.
– Målet er å øke organisasjonsgraden i offentlig og privat sektor, og særlig satse på å rekruttere arbeidstakere med høyere utdanning. Gruppa utgjør en stadig større del av arbeidsstokken, og stadig flere yrker krever høyere utdanning. Skal LO være en sterk aktør også i framtida og sikre et trygt og godt arbeidsliv med anstendig lønn for alle, må vi ha flere medlemmer med høyere utdanning, sier førstesekretær i LO, Julie Lødrup.
Satser bredt
Omkring 50 prosent av norske arbeidstakere er fagorganisert. Andelen er 63 prosent blant arbeidstakere med høyere utdanning og 44 prosent blant arbeidstakere med utdanning til og med videregående skole.
«Uavhengig av hva slags utdanning man har, møter man mange av de samme utfordringene i arbeidslivet»
— JULIE LØDRUP, FØRSTESEKRETÆR I LO
Blant arbeidstakere i privat sektor med kun grunnskoleutdanning er organisasjonsgraden 27 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrås Arbeidskraft-undersøkelse, gjengitt av Fafo.
– Burde dere ikke sette inn støtet mot grupper der organisasjonsgraden er lavere?
– Dersom vi vil bli enda større og breiere, må vi gjøre flere ting på en gang. Vi har gjennomført et vellykket rekrutteringsprosjekt i servicesektoren som resulterte i mange nye medlemmer og tariffavtaler, og nå må vi også satse på den store gruppa av høyt utdannede. Uavhengig av hva slags utdanning man har, møter man mange av de samme utfordringene i arbeidslivet, og har behov for tryggheten og fellesskapet LO-medlemskapet gir, sier Lødrup.
Unio og Akademikerne organiserer allerede mange høyt utdannede. Lødrup bedyrer at de ikke er ute etter å stjele medlemmer fra de andre hovedorganisasjonene.
– Nei, vi er bare opptatt av vårt eget arbeid med å rekruttere, og vi har ikke noe strategi for å ta medlemmer fra andre, sier hun.
– Organisasjonsgraden er bare 50 prosent, så det er mange uorganiserte å ta av. Det er de som er viktigst å nå.
Unio frykter ikke LO
LO har blant annet mål om å rekruttere 3000 nye lærere og barnehagelærere og 1000 sykepleiere. I disse yrkesgruppene er Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet størst, som begge er en del av Unio.
Unios leder Ragnhild Lied sier det er viktig å øke fagorganiseringen i Norge, og viser til at de tok initiativ til et prosjekt der de største hovedorganisasjonene gikk sammen om å få flere til å bli medlem av fagforeninger.
– Når det er sagt, så syns jeg ikke vi skal bruke ressurser på å rekruttere fra hverandre. Jeg hadde ønsket at LO heller kunne konsentrert seg om å organisere blant gruppene som deres forbund særlig skal ivareta, som salg- og service-ansatte. Der er organisasjonsgraden veldig lav, sier hun.
Lied mener det er nesten uunngåelig at LO konkurrerer med dem når de skal gå etter grupper som sykepleiere.
– Over 90 prosent av sykepleierne er med hos oss, så det høres underlig at det er de man satser på, sier hun.
– Det er en stor jobb å få med uorganiserte. Da er det unødvendig å bruke masse penger på å konkurrere om medlemmer, legger hun til.
– Jeg blir nok med i fagforeningen som er størst på arbeidsplassen
Cana Elgvin og Anna Grutle Aasebø studerer på Universitetet i Oslo, og sier de er positive til fagorganisering. Elgvin, som studerer materialvitenskap, er medlem av både Akademikerne-forbundet Tekna og LO-forbundet Fellesforbundet. Det siste fordi de organiserer arbeidstakerne på bakeriet der hun jobber deltid.
– Tekna har ofte stands på universitetet, og tilbyr faglige ting som eksamenshjelp. Jeg ble med der på grunn av forsikringstilbudet, forklarer Elgvin.
Aasebø studerer lektorprogrammet og er ikke fagorganisert nå. Det tror hun nok hun kommer til å bli når hun begynner å jobbe, men bryr seg ikke om det er i et LO-forbund eller ikke
– Jeg blir nok med i fagforeningen som er størst på arbeidsplassen.
– Hva forbinder dere med LO?
– Arbeiderpartiet, sier Elgvin.
– Er det dumt at de koples sammen?
– For noen er det nok det, ja, sier Aasebø.
– Jeg er til venstre for Ap, så det er ikke det at jeg ikke liker venstresida, svarer Elgvin.
– Hva kan LO gjøre for å rekruttere flere studenter?
– De bør tilby ting som er relevant for studiet. Når de profilerer seg på det som er felles for alle studieretninger, oppleves de mindre relevante, sier Elgvin.
– Tekna er dyktigere på å spesialisere inn mot utdanningene, sier Aasebø.
