Einstein, Eddington og sola

Sir Arthur Eddington observerte solformørkelsen i 1919. Resultatet skulle gjøre Albert Einstein til en verdensstjerne.

Jostein Riiser Kristiansen

DET STORE BEVISET: En solformørkelse ville være perfekt for å teste Einsteins relativitetsteori, mente astronomer. Dette bildet er tatt under solformørkelsen i 1919 av Arthur Eddington selv. FOTO: SCIENCE PHOTO LIBRARY, NTB SCANPIX ROYAL ASTRONOMICAL SOCIETY/SCIENCE PHOTO LIBRARY

For nøyaktig hundre år siden, 29. mai 1919, regnet det om morgenen på den lille øya Príncipe utenfor Afrikas vestkyst. De tunge skyene må ha skapt bekymring for den britiske astronomen Arthur Eddington og hans følge. Eddington var på øya ens ærend for å bekrefte eller avkrefte de fysiske teoriene til tyskeren Albert Einstein, en mann som de siste årene hadde fått en betydelig stjerne innen vitenskapelige kretser, men som ennå ikke var kjent i de bredere lag av befolkningen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kronikk

Strasbourg stempelstasjon

Det nye EU-parlamentet vil ikke bremse integrasjonen. Det bærer bud om mer konflikt i unionen.

Morten Harper, Utredningsleder i Nei til EU

SANDPÅSTRØINGSORGAN? EU-parlamentet er blitt en stemplingsstasjon for en stadig tettere union, skriver Morten Harper. Hvor lite EU-parlamentsvalget kan bety, ser vi i tautrekkingen om ny kommisjonspresident, mener han. Her fra en avstemning i parlamentet i mars i år. FOTO: OLIVIER MATTHYS, AP/NTB SCANPIX FREDERICK FLORIN

De fleste vedtak i EU gjøres med flertall, men på noen særlig følsomme områder er det krav om enstemmighet slik at hvert land har vetorett. På løpende bånd har EU-kommisjonen nå foreslått å fjerne krav om enstemmighet innenfor utenriks, skattlegging, energi og arbeidsliv. De fire forslagene går rett inn i kjernen av striden om EU som en stadig mer overnasjonal union, som også farget EU-parlamentsvalget.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattArbeiderpartiet

Forskjellen

Carl-Fredrik Hansen, Tyristrand

«Yte etter evne, motta etter behov». Nevnte rettferdighetsprinsipp siteres av LO-strategen og Ap-mannen Wegard Harsvik i et innlegg i spalten Fokus i Klassekampen mandag. Anledningen var hans kritikk av Frps og Høyres skattepolitikk som, etter Harsviks mening, fører til villet større økonomiske forskjeller. Han kunne godt ha tatt med Venstre og KrF i samme slengen, de har jo også regjeringsansvar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn