I Dardenne-brødrenes naturalistiske mesterverk fra 2002, «Sønnen», finnes en scene der en tenåringsgutt blir fjetret av en snekker som kan angi lengden av en bjelke, på centimeteren, på øyemål. Taus erfaringskunnskap kommer til uttrykk i selve blikket, i det håndverksmessige skjønnet. Det er noe der som ikke kan artikuleres; det er en avstand mellom den praktiske kompetansen og den nærmest mystiske innsikten.

Håndverk
Sakprosaen har forpliktelser som utfordrer forfatteren på flere plan, skriver Jan Grue.