Da æ traska rundt i gummistøvlan i Honningsvåg på 50-tallet, va ikke kommunist et skjellsord – før Kråkerøytalen hannes Einar blei implementert, som politikeran si i dag, med overvåking, registrering og yrkesforbud for de her potensielle femtekolonnefolkan.
2019: Nå er de mange kvinnestemmene blant den nye rapmusikkens mest interessante.
Femme på gata: I løpet av de siste par årene har flere til dels svært ulike typer kvinnelige rappere brutt ny mark.
I nær førti år hadde rapmusikken begrenset spillerom for kvinner. Men i 2019 er kjønnsrollemønsteret endret. Nå er det kvinner som har de aller mest interessante og distinkte rapstemmene.
La oss trampe rett over grøten og hive elefanten ut av rommet med det samme: Det kan kanskje virke kontraproduktivt, på grensen til patroniserende mansplaining, når en noenogførtiårig hvit streit CIS-mann sitter her og belærer leseren om det utvidede rommet for kvinnelige stemmer i samtidig rap. På flere plan, der noen sikkert vil påpeke at man i så fall burde la kvinnestemmer få plass også i diskusjonen OM denne utviklingen. Mens andre muligens ser forgjeves etter noen reell utvikling. Er det ikke bare fortsatt fitteprat, bitches and hoes som dominerer, yo?