I dag sitter noen tusen brave kvinner, menn og barn og sliter med morgendagens tale, enten den skal holdes på torget, på skolen, ved minnesmerket, på sykehjemmet eller i kirka. Disse talerne – og talene – er sterkt undervurdert, og ingen er lettere å parodiere enn dem. Men 17. mai-talen er en offentlig ytring med et alvor i seg. Talen gir anledning til å snakke om tradisjonen uten å bli beskyldt for nostalgi, om nasjonen uten å bli kalt nasjonalist, om fellesskapet uten å bli æreskjelt som kommunist. Den gir anledning både til ettertanke og til å tenke framover.