Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Krigen: Claudio Magris har skrevet en betydelig fortelling om de mørkeste irrgangene i vår europeiske historie.

Villet glemsel

MINNE: I dag synes omrisset av krematoriet på det som står igjen av La Risiera utenfor Trieste. FOTO: ANDREAS MANESSINGER/WIKIMEDIA Andreas Manessinger

Knapt noen i dagens europeiske litteratur har så konsekvent og utholdende utforsket det gjensidige forholdet mellom det europeiske mennesket og den europeiske historien som den italienske essayisten, romanforfatteren og oversetteren Claudio Magris. Hans nye roman, «Tiltale frafalles», bekrefter denne påstanden. I utkanten av forfatterens hjemby Trieste hadde Nazi-Tyskland fra oktober 1943 en konsentrasjonsleir, La Risiera, der blant annet jøder og romere ble torturert og drept. Grusomhetene kunne fangene ikke forsvare seg mot, men for at ettertiden ikke skulle glemme, ripet de navnene på plageåndene sine inn i veggene i leiren. Så skjedde likevel det de fryktet: Da freden kom, ble navnene kalket over, et presist bilde på den tausheten som ikke få så seg tjent med, senket seg over den nære fortiden etter krigen. Denne villede glemselen er det konkrete utgangspunktet for «Tiltale frafalles».