STABILT HØYT: Bjørnar Moxnes, partileder i Rødt, kan på partiets landsmøte glede seg over stabil høy oppslutning. FOTO: FARTEIN RUDJORD Fartein Rudjord
I sin åpningstale til Rødts landsmøte la partileder Bjørnar Moxnes vekt på hvor mye partiet har vokst siden stiftelsen. Da de for noen år siden snakket om at målet var å komme over sperregrensa, var det mange som trakk på smilebåndet, men nå ligger partiet like ofte over som under grensa på målingene.
I Klassekampens måling for mai får partiet tilslutning fra hele 4,9 prosent av velgerne, som er ny rekord. Hadde det vært et stortingsvalgresultat ville Rødt gått fra én representant til ni.
Det er særlig blant de yngre velgerne partiet er i vinden. Åtte prosent av dem som er 30 år eller yngre foretrekker Rødt, mens oppslutningen blant de mellom 30 og 44 bare er tre prosent. Seks prosent av de over 60 sier de vil stemme Rødt.
Forskyving til venstre
Det er soleklart rødgrønt flertall i målingen. Hadde det vært valg i dag ville de fire regjeringspartiene kun fått 71 mandater, mot 98 til opposisjonen. Både KrF og V ligger under sperregrensa, og Frp fortsetter sin svake utvikling. Bare Høyre av regjeringspartnerne holder noenlunde koken.
Men det er ikke Ap som vipper flertallet: De ligger fortsatt ganske lavt på 25,1 prosent. I tillegg til Rødt og SVs vekst er det særlig Sps eventyrlige framgang som sikrer rødgrønt flertall. Partiet ligger i målingen på 14,4, litt ned fra forrige måneds rekordhøye 15,2, men fortsatt kraftig opp fra forrige valg.
Bakgrunnstallene tyder på en generell venstreforskyving blant velgerne. SV og Rødt vokser særlig på stemmer fra Ap, mens Sp henter stemmer fra andre sentrumspartier.
Sliter i vest
I fredagens Klassekampen skisserte Rødt-leder Bjørnar Moxnes hvordan partiet ser for seg å erobre en posisjon som et industriparti til dels på bekostning av Ap. Men partiet har fortsatt en del å gå på på det området. Velgermessig står de soleklart svakest nettopp på det industritunge Vestlandet, mens de gjør det sterkest på Østlandet.
Også Ap sliter i vest. Trøndelag er den klareste rødgrønne bastionen med til sammen 71 prosents oppslutning for opposisjonspartiene. Det er særlig Høyre som har sviktende oppslutning i Midt-Norge.
Aksjonar og 50.000 medlemmer på facebookgruppa hjelper ikkje:
Gunnar Wiederstrøm, Nord-Jæren (tekst og foto)
SKAMMAS BOM: Aksjonist Isabelle Bygdevoll meiner at plasseringa av ein bomstasjonen utanfor sjukehuset i Stavanger er særs urettvis. Gunnar Wiederstrøm
Plasseringa av ein bomstasjon utanfor sjukehuset var dropa som fekk det heile til å renne over for Isabelle Bygdevoll.
– Dei har plassert stasjonen slik at alle som skal inn på sjukehuset, må betale. Tenk på dei som ligg der lenge. Det er dyrt å kome på besøk for parkeringa på sjukehuset er rådyr, seier Bygdevoll.
Ho er ikkje åleine om å ha reagert. I fjor sommar vart det klart for dei fleste at Nord-Jæren skulle få 38 nye bomstasjonar. Ei passering skulle koste 22 kroner for personbilar, 44 kroner i rushtida. Det kokte over for fleire titusen.
Facebook-gruppa «For vi som er imot bomringen i Sandnes og Stavanger» fekk på få dagar 38.000 aktive medlemmer, no er dei over 50.000. Fleire aksjonar vart sette i verk, og ei meiningsmåling NRK gjorde i august i fjor synte at 70 prosent av dei spurde var negative til bomstasjonane.
Må gå til veg
Bygdevoll er ikkje motstandar av bompengar, men ho er ikkje viljug til å betale for anna enn vegar.
– No går under 30 prosent av pengane som kjem inn til veg, resten til sykkelveg og bussvegar. Nytteprinsippet er vekke. Før var det slik at bompengane gjekk til veg, men det gjeld ikkje no, seier ho.
– Rushtidsavgifta, betre sykkelvegar og betre kollektiv fører til kortare bilkøar. Er ikkje det bra for bilistane?
– Det er rett, men det er dei som ikkje har pengar som må la bilen stå. Dei årlege bomkostnadane kan utgjere ein månadsløn.
Bygdevoll vil halde fram som aktivist. Ho fyller facebook-profilen med kommentarar, oppmodar folk om å delta i aksjonar og stiller på kommunestyremøta i Nord-Jæren når dei handlar om bompengar. To andre aksjonistar har meldt seg til teneste for høvesvis Frp i Sandnes og Folkeaksjonen nei til mer bompenger i Stavanger (FNB), men Bygdevoll vil ikkje det.
BOMPOLITIKAR: Frode Myrhol er ein av tre representantar frå Folkeaksjonen nei til mer bompenger i bystyret i Stavanger. Gunnar Wiederstrøm
– Det skjedde noko med meg sommaren 2018. Eg kom meg opp av godstolen og engasjerte meg, men for meg er det berre ei sak. Eg vil fortelje folk kva partia røystar i bompengesaka, slik at dei kan ta omsyn til det ved kommunevalet, men FNB har eg mykje sympati for. Eg kjem kanskje til å røyste på dei til hausten.
Ein vanleg politikar
Onsdag denne veka var det møte i kommunalstyret for byutvikling i Stavanger.
Frode Myrhol i FNB har vore medlem i styret sidan kommunevalet i 2015. Han kjem hastande ti minutt før møtet startar. Straks kjem Frede Cappelen (Ap) bort og skal diskutere fråsegn til regionalplan for Jæren.
Myrhol er ingen rabulist. Han oppfører seg som ein heilt vanleg politikar. Han er oppteken av langt meir enn bompengar, mellom anna at Stavanger må byggje bustadar der kollektivtilboda er gode, eit viktig poeng i fråsegna kommunen skal levere.
FNB fekk tre mandat
FNB vart etablert vinteren 2014/15 etter dei kraftige protestane mot bypakka for Nord-Jæren då ho vart handsama politisk første gong.
Aksjonane stoppa ikkje bypakka, men Myrhol ville ikkje gje opp. I lag med ein alliert frå aksjonane skaffa dei underskriftene som måtte til og ei liste til kommunevalet same haust. På målingane før valet låg partiet an til eit mandat i Stavanger. Det vart tre.
– Målet var og er å stoppe bypakka for Nord-Jæren. Eit overordna mål er å få slutt på bompengar, seier Myrhol.
Så langt har ikkje det lukkast, men FNB seier dei har fått til nokre endringar. Eit samrøystes vedtak i bystyret om retninga på ein omstridt bomstasjon tek FNB æra for, men førebels er ikkje noko gjort med stasjonen.
Dei har fått fleirtal for ei utgreiing om kva følgjer bomstasjonane har for næringsliv og handel. Dei har også fått til nokre mindre justeringar som gjer at plasseringa av bomstasjonane ikkje får så uheldige verknadar som dei kunne fått. Myrhol peikar på Sandnes, der kommunestyret sa nei til rushtidsavgifta.
– Hadde Stavanger gjort det same, kunne vi ha stoppa den ekstraavgifta, seier han.
Ikkje gjennomtenkt
I Sandnes har ordførar Stanley Wirak (Ap) sett seg på bakbeina. Han signerte bypakka med kommunane på Nord-Jæren, Rogaland fylkeskommune og staten i 2017. No vil han stoppe rushtidsavgifta.
– Dette var ikkje godt nok gjennomtenkt av meg. Eg såg ikkje korleis dette ville slå ut for mange av dei som bur i Sandnes, seier Wirak.
Sandnes kommune er spreitt utover, medan Stavanger er kompakt. Systemet med bomringar rundt Sandnes, Stavanger og næringsområda på Forus gjer at mange i kommunen må gjennom to ringar når dei skal på jobb. Kollektivtilbodet er dessutan vesentleg dårlegare i Sandnes enn Stavanger.
– Mange må betale begge vegar gjennom bomringen. Skal barnefamiliar betale dyrt for at dei som har pengar skal køyre raskare i kø? spør Wirak.
Han har laga eit reknestykke som syner at dei kan droppe heile rushtidsavgifta om elbilane, som i dag køyrer gratis gjennom bomringen, betaler halv takst.
PÅ BAKBEINA: Ordførar Stanley Wirak (Ap) i Sandnes vil stoppe rushtidsavgifta men får ikkje dei andre kommunane med seg. Gunnar Wiederstrøm
– Meirinntektene frå elbilane og auka tilskot frå staten fører til meir inntekt enn rushtidsavgifta, seier Wirak.
– Vi ikkje trafikken auke om de fjernar rushtidsavgifta?
– Trafikktala peikar nedover. Eg trur vi kan oppnå ein nedgang i biltrafikken ved å nytte gulrøter og ikkje pisk.
Wirak vil også kutte i fleire prosjekt. Han er til dømes skeptisk til bussvegane som er Nord-Jærens alternativ til Bergens bybane. Bussvegen er ein tofelts veg for bussar. Dei er plassert mellom bilfelta med breie rabattar. Bussane får prioritet i alle vegkryss.
– Inntektene i bomringen sviktar. Det synes alle utrekningar. Bussvegane vert langt dyrare enn føresett. Innløysing av areal til vegane utgjer 40 prosent av kostnadane.
Høgre står fast
Arbeidarpartiet slit på meiningsmålingane i Sandnes. Dei fekk 36 prosent i kommunevalet sist, men 29 prosent på målinga i februar. I Stavanger, der Høgre og ordførar Christine Sagen Helgø held fast ved bypakka, opplever partiet stor framgang.
– Det er den mest krevjande saka eg har hatt som politikar, fordi motstanden har vore både store og synleg. Vi skal rigge denne regionen for framtida, redusere bilkøyringa og få folk til å gå, sykle og reise meir kollektivt. Eg kjem nett frå Houston i Texas. Der byggjer dei fleire vegar for at bilane skal få meir plass. Slik kan vi ikkje gjere det her.
Helgø seier ho trur Sandnes har snudd fordi motstanden er så stor i kommunen.
– Dei snur berre eit år etter at dei signerte avtalen. Vi er viljuge til å kome dei litt i møte ved å halvere rushtidsavgifta, men førebels vil ikkje Sandnes godta det.
– Kva med å kutte i tiltaka slik Sandnes vil – inntektene er jo lågare enn først rekna med?
– Dei nye bomstasjonane kom i drift i oktober i fjor. Det er rett at inntektene er lågare, men pakka skal gjelde i 15 år. Det er for tidleg å gjere endringar no. Skulle inntektene svikte, kan vi utvide innkrevjinga utover dei 15 åra som ligg i avtalen, seier ho.
KULLKVINNE: Anita Johansen mener Norge bør satse mer på mineralutvinning. Christopher Olssøn
Anita Johansen har erfaring med hardt arbeid fra gård og gruver. Tøft kommer det også til å bli når hun trolig skal lede fagorganiserte i utsatte bransjer som reinhold, veiarbeid og vekterbransjen. LO-forbundet Norsk Arbeidsmandsforbund har landsmøte denne uka, og Johansen har stilt seg til disposisjon når delegatene i dag velger sin nye leder.
Forbundet organiserer noen av yrkesgruppene som er mest utsatt for useriøse arbeidsgivere, og Johansen sier kampen mot kriminaliteten er hennes viktigste sak nå.
– Selvfølgelig arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Det er et problem som gjelder alle våre yrkesgrupper, sier hun.
Gruvearbeider
Johansen er vokst opp på gård på Leirfjord i Nordland, og har jobbet på gård og som pleiearbeider. 21 år gammel dro hun til Svalbard for å jobbe i gruvene, og fortsatte i Store Norske i 29 år. Deretter har hun arbeidet i fagbevegelsen.
– Syns du det er leit at de fleste gruvene nå er stengt?
– Ja, det synes jeg. Avviklingen burde ha skjedd parallelt med utvinning. Det var grunnlag for i hvert fall ti års drift til i Lunkefjell. Verden etterspør fortsatt kull, og selv om bruken fases ut, skjer ikke det i et tiårsperspektiv. Store norske er en solid arbeidsgiver, og med mindre industri har vi sett at det i stedet blir mer sosial dumping og flere useriøse aktører, sier hun.
Regjeringen bestemte i 2017 å legge ned to av tre kullgruver på som Store Norske drev på Svalbard. Det skal brukes 2,5 milliarder skattekroner på å fjerne alle spor av gruvedrifta.
Vil ha mineraldrift
Norsk Arbeidsmandsforbund organiserer ansatte i bergverksindustrien, og Johansen mener Norge bør satse mer på næringen.
– Vi må ha bergverksdrift for å sikre leveranser til industrien. Vi vet mineralene trengs det til det grønne skiftet. Kineserne kontrollerer nå 90 prosent av alle sjeldne mineraler, og de eksporterer ikke fordi Kina vil produsere ferdige produkter. Det kan jeg forstå, men det vil ramme vår industri hvis vi ikke selv driver mineralutvinning.
To nye gruveprosjekter er på gang, i Naustdal i Sogn og Fjordane og i Kvalsund i Finnmark. Tillatelsene er på plass, men miljøbevegelsen prøver å stoppe dem.
Det forstår Johansen lite av.
– Når alle fagmiljøer sier at det mest forsvarlige er å deponere gruveavfallet i sjøen, så stoler jeg på det. Jeg er uenige med regjeringsplattformen om at sjødeponi skal være forbudt uansett. Man må vurdere i hvert tilfelle hva som er best for miljøet.
– Dere organiserer også arbeidstakere i tjenestesektoren. Er det ingen motstand mot gruvedrift fra det holdet?
– Nei, og mye av årsaken til det er at vi prater mye om mineralutvinning og deler kunnskap. Årsaken til at mange er kritiske til mineralutvinning, er at de tror det skjer som på tidlig 1900-tallet da man slapp ut forurensning som man ville og ikke hadde miljøkrav.
EØS-motstand uteblir
I flere LO-forbund er det høy temperatur i debatten om EØS-avtalen. I Fellesforbundet er det ventet at dette blir blant de viktigste sakene på landsmøte i høst. Selv om Norsk Arbeidsmandsforbund også organiserer arbeidere som merker lavlønnskonkurransen fra EU, var det ikke forslag om å si opp avtalen på deres landsmøte.
– Vi er omforente om at Norge trenger EØS-avtalen, og den har vært viktig for våre medlemsgrupper. Norge må imidlertid blir bedre til å utnytte handlingsrommet som finnes, sier Johansen.
– Fri fly av arbeidskraft i Europa er vel neppe i dine medlemmers interesse?
– Nei, men det viktige er å bruke handlingsrommet til å lage nasjonale regler som hindrer at det blir et problem. Regjeringen vi har nå er defensiv og gjør ingenting, og det er årsaken til at debatten blusser opp. Et eksempel er at det opprinnelig ble sagt at en godkjenningsordning for reinholdsbedrifter ville være i strid med EØS, men så fikk vi en rødgrønn minister som ønsket ordningen – og den ble gjennomført, sier Johansen.
Folk på møtet
Randi Remøy | Frank Aamo
Hva er den viktigste saken på landsmøtet?
Kristoffer Hauge Bergersen
– Kampen mot rasisme og fascisme. Det er skremmende at faktisk.no er nødt til å lage artikler for å avkrefte at Hitler var sosialist og at nazistene var sosialister. Vi er nødt til å drive opplysningsarbeid. Fascisme kan ikke bekjempes dersom folk ikke forstår hva det er.
Kristoffer Hauge Bergersen
Randi Remøy
– Pensjon og faste stillinger. På min arbeidsplass er det mange som har 15 og 20 prosentstillinger, og det er helt uholdbart. Da er de nødt til å jobbe masse helger og natt for å få det til å gå rundt. Vi må stå på for å bli kvitt dette, og jeg har saker om dette hver eneste måned.
Frank Aamo
– Rekruttering. Organisasjonsgraden er nå under 50 prosent, og jeg frykter hva som vil skje hvis den faller mer. Da blir det en kamp om å beholde det vi har oppnådd, istedenfor at vi får styrken til å komme på offensiven. Vi må drive informasjon om hvor viktig det er å være organisert.
