En uventet side ved den genteknologiske revolusjonen er at DNA-et – ikke bare i oss selv, men også i andre organismer, levende og for lengst avdøde – kan leses som en historiebok, eller i hvert fall utfylle, bekrefte og falsifisere de tradisjonelle historiebøkene. Ikke bare gjennom at genene viser hvordan folk har forflyttet seg over tid (noe som har revolusjonert slekts- og migrasjonsforskningen), men også fordi våre nytteplanters gener reflekterer hvordan levevilkår, og samkvem over grensene, har endret seg opp gjennom historien.