«Det er militær bevegelse (...). Det sies at Guaidó støttes av noen fra de væpnede styrkene og er med andre politiske ledere ved den militære flyplassen La Carlota».

Beskjeden tikker inn tirsdag 05:52, sammen med en lenke til en twitter-video av Juan Guaidó, Venezuelas opposisjonsleder.

Det har gått over tre måneder siden lederen for nasjonalforsamlingen erklærte seg som rettmessig president i det økonomisk kriserammede Venezuela.

Men verken langvarig gatemobilisering, anerkjenning fra rundt 50 land, USAs opptrapping av sanksjoner mot Venezuela eller trusler om en militær intervensjon, har presset fram splittelsen i de militære styrkene som fungerer som garantister for den svært omstridte makta til president Nicolás Maduro.

«Operasjon frihet»

Nå står Guaidó flankert av menn i militære uniformer og sier han støttes av militære styrker i forsøket på regimeskiftet.

Han sier at «Operasjon frihet» er i gang, og oppfordrer folk til å starte massemobiliseringen som er planlagt 1. mai.

– Dagen har kommet, kommer det fra en opposisjonstilhenger.

Men er dette virkelig dagen mange i opposisjonen har ventet på? Eller blir det isteden en ny skuffelse for Guaidós USA-støttede jakt på regimeskifte? Hvor mange av militæret har egentlig vendt seg mot Maduro?

Guaidós hjemmebane

Noen timer seinere dirrer fortsatt usikkerheten. Fra et hotelltak ser vi utover La Carlota-flyplassen, der det nå avfyres en rekke tåregassgranater. Det er hektisk aktivitet nede på rullebanen, der soldater på motorsykler stadig beveger på seg i hurtig tempo.

Samtidig strømmer flere folk fra alle retninger til området utenfor flyplassen som ligger i bydelen Altamira, øst i Caracas.

Den velstående bydelen er opposisjonens hjemmebane. Her har mange drømt om en ny regjering i 20 år, helt siden Hugo Chávez vant sitt første valg og flyttet sitt politiske chavismo-prosjekt inn til presidentpalasset Miraflores i 1999. Opposisjonen har fått en enklere oppgave med å mobilisere flere i en situasjon med økonomisk krise og regjeringens autoritære dreining.

Bakpå motorsykler kjører vi sikksakk mellom biler som har stoppet utafor flyplassen for å se hva som skjer. Rundt oss kryr det av folk, mange kledd i hvitt og med venezuelanske flagg, som har tatt Guaidó på ordet. Gatene skal fylles. Vi runder et hjørne og kjører inn i en tåke av tåregass.

Mot vest

Samtidig går det rykter om at det er uro flere steder i byen. Hvis myndighetene er i ferd med å miste kontrollen lenger vest i byen, der blant annet presidentpalasset Miraflores ligger, er det et tegn på stor svakhet.

«Regjeringen har mye av ansvaret for den økonomiske krisa vi befinner oss i, men Guaidó er ikke løsningen»

— ANDRES, MEKANIKER

Så vi kjører ditover. På motorveien som forbinder øst og vest har militæret, tilsynelatende fortsatt lojale til Maduro, plassert kjøretøy i noen av filene. Trafikken får gå gjennom. Men lite tyder på at demonstrantene i øst vil kunne passere her.

Vi kjører av motorveien og inn i sentrum. Her står folk i lange køer, til banker og til bussen. Det er hverdagsliv. Ingen tegn til uro.

Enda lenger vest har militæret likevel stengt av området rundt Miraflores. I en gate like ved har regjeringstilhengere på kort varsel trommet sammen en motmobilisering mot det de kaller Guaidós kuppforsøk.

Mange har kommet fra los barrios, fattigere områder der regjeringen tradisjonelt har hatt stor støtte.

På et lasteplan står et band i Caracas-solsteiken og synger anti-imperialistiske slagere, mens en ung mann klatrer opp i et høyt stativ for å henge opp et banner som hyller Maduro og hetser Donald Trump.

– Dette er en mobilisering for å forsvare revolusjonen, sier planleggingsminister Ricardo José Menéndez Prieto, før han forsvinner videre.

Det er kvinner og menn i alle aldre. Mange er kledd i rødt. En gjeng unge menn løfter et regnbueflagg, andre holder plakater av Maduro og Chávez.

– Vil forsvare regjeringen

Noen av de tusen som er her ler av spørsmål om de tror Guaidó kan lykkes med å felle Maduro-regjeringen.

De har fått med seg regjeringens formaning om at militæret fortsatt står bak Maduro, at det bare en noen få soldater som har gått over til Guaidó, og frigjort en annen opposisjonsleder, Leopoldo López, fra sin husarrest.

«Vi har lagt planer for det vi kaller ‘dagen etter Maduro’ nokså lenge. Disse planene går vi videre med»

— JOHN BOLTON, USAS NASJONALE SIKKERHETSRÅDGIVER

– Guaidó og López har ingen sjanse. De er nikkedokker for USA. De representerer ikke oss, sier Jorge Luis (31).

– Det er klart at regjeringen har mye av ansvaret for den økonomiske krisa vi befinner oss i, men Guaidó er ikke løsningen, og vi vil forsvare regjeringen mot kuppforsøket, sier mekanikeren Andres.

De ler av anklager om at regjeringen betaler dem for å mobilisere og kaster isteden beskyldningen tilbake på opposisjonen.

Over 70 skadde

Vi kjører østover igjen. På sosiale medier viser en video at et militært kjøretøy kjører rett over flere demonstranter, nede på en større vei.

«Guaidó og López har ingen sjanse. De er nikkedokker for USA. De representerer ikke oss»

— JORGE LUIS (31)

En bil fra Røde Kors kjører vekk det som later til å være en hardt skadet person.

Bilen eskorteres gjennom tett trafikk av motorsyklister som prøver å klarere veien. På andre motorsykler fraktes andre sårede vekk, sittende med hengende hoder, mellom sjåfør og en person som holder den sårede oppe. Det rapporteres seinere at 71 mennesker har blitt skadet i løpet av dagen.

Gassmasker. Hjelmer. Demonstrantene har lært å utstyre seg etter voldsomme runder med protester mot regjeringen i både 2014 og 2017. Oppe ved avkjørselen står menn med spett og brekker løs steiner fra fortauet. Andre bærer metallstenger og stokker. Igjen havner vi midt i en sky av tåregass og folk og motorsykler flykter i lett desperasjon.

«Overspilte sin hånd»

På Altamira-plassen er det mindre dramatisk, men enda mer folk. Store menneskemengder fyller gatene, og jubler når en lastebil med soldater som har gått over til Guaidó kommer kjørende. Guaidó står selv foran på bilen og vinker til folkehavet. Soldatene tar imot hyllesten ved å løfte geværer mot den blå himmelen.

Noen timer seinere blir imidlertid demonstrantene raskt stoppet når de beveger seg vestover. Denne dagen kommer de aldri i nærheten av Miraflores.

Og snart kommer flere meldinger som tyder på at det ikke bare var propaganda når regjeringen hele dagen kalte Guaidós plan mislykket.

Leopoldo López sin frihet later også til å ha vært kortvarig. På ettermiddagen kommer meldingen om at Guaidós mentor har søkt tilflukt på Spanias ambassade. 25 soldater som støttet Guaidó har søkt tilflukt i Brasils ambassade.

Var det ikke flere?

En kilde som i flere år har fulgt situasjonen tett sier at «opposisjonen overspiller sin hånd, som vanlig». Flere opposisjonstilhengere har de siste dagene uttrykt at de har mistet tro på Guaidós planer. Fra en av dem tikker det inn en melding om at «alt virker lite seriøst og uten en plan», og at det nå blir «enda mer vanskelig å forhandle».

Nye protester

Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton har sagt at USA fortsatt støtter Guaidó full ut, og lover videre assistanse.

– Vi har lagt planer for det vi kaller «dagen etter Maduro» nokså lenge, sa Bolton til pressen tirsdag. Dette innebærer blant annet «stor støtte til Guaidós regjering når den får makten», ifølge Bolton for å «få Venezuelas økonomi ut av grøfta som Maduro har kjørt den i».

– Disse planene går vi videre med. Vi prøver å raffinere dem i disse dager, fordi ting kan bevege seg raskt, sa Bolton.

Utpå kvelden i Caracas høres fortsatt sporadisk knatring fra skytevåpen i området rundt flyplassen der dagen startet, og som regjeringslojale soldater fortsatt kontrollerer. Maduro dukker selv til slutt opp på tv og gjentar budskapet om full kontroll og at Guaidó prøver å framprovosere en voldelig konfrontasjon som skal rettferdiggjøre utenlandsk intervensjon. Ved sin side har han foreløpig øverste leder for militæret, forsvarsminister Vladimir Padrino.

Hvor Guaidó selv er, vites ikke. Men i løpet av kvelden legger han ut en video der han oppfordrer til nye protester dagen etter, 1. mai.

Noen av opposisjonens mer radikale elementer skal ha satt opp enkelte veisperringer, såkalte guarimbas, i Altamira-området.

Samtidig var det ventet stor 1. mai-mobilisering fra folk som fortsatt støtter regjeringen.