I 1889 erklærte Den 2. internasjonalen 1. mai som arbeiderklassens internasjonale demonstrasjonsdag for åttetimersdagen. Erklæringen kom tre år etter Haymarket-massakren i Chicago 4. mai 1886, hvor politi ble satt inn mot tusener av streikende arbeidere som streiket for kortere arbeidstid. Mange ble drept. Arbeiderklassens krav var åtte timers arbeid, åtte timers fritid, åtte timers hvile.