Før Unni Lindell kan begynne på neste bok, må hun finne seg en ny leilighet. Det er ikke så lett som man kanskje skulle tro. I ti år har hun bodd i leiligheten i Vika i Oslo sentrum, men nå er den solgt. Ikke fordi hun ville selge; hun var glad i leiligheten, men fordi hun var nødt. «Utlandet» sto det på ringeklokka, et navn med en praktisk betydning. Fikk hun forespørsler om møter eller oppdrag, kunne hun nemlig si: nei, dessverre, jeg er i utlandet, uten å måtte lyve. Leiligheten lå i sjette etasje, uten heis. Alt var stille og fredelig – det perfekte skrivested. Men det er nye tider i hovedstaden, og Lindell har mistet parkeringsplassen.