Tungt skyts

Sikkerhetspolitikk: Jon Hellesnes tar et oppgjør med de etablerte sannhetene.

Minda Holm

ER DET EN FUGL, ER DET ET FLY? Jon Hellesnes’ hovedpoeng er at Norge har gjort seg altfor avhengige av USA. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Jon Hellesnes

Nato-komplekset. Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet

Litteratur

Samlaget 2019, 132 sider

Norges forhold til USA har lenge blitt tatt for gitt. I daværende utenriksminister Jonas Gahr Støres store utredningsprosjekt (2009) om norsk utenrikspolitikk ble forholdet mellom USA og Norge knapt drøftet. I Børge Brendes tilsvarende utredning (2017) ble den økende avstanden mellom Europa og USA nevnt, men den strukturelle avhengigheten til USA ble ikke diskutert. Norske utenriksministre har gjentatt mantraet om at Norge er i et sikkerhets- og verdifellesskap med USA og Nato, uten å si noe særlig mer om hva det innebærer for felt som folkeretten. Til tross for at USAs president Donald Trump forsterker motsetningene mellom Norges transatlantiske allianse og våre fastlagte utenrikspolitiske verdier, er det svært mange i etablissementet som holder på «Nato-linjen». Som nåværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide har slått fast, forblir USA Norges viktigste allierte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Heller Kardemomme by

Selvrettferdig: Det er en brølende mangel på perspektiver i Josefin Oleviks bok om nye familier.

Sandra Lillebø

OVERFLØDIGE MENN: Mor og barn kan være familie nok. Maleriet «La sainte famille» (1640–1650) er malt av Giovanni B.S. Sassoferrato.ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA

Josefin Olevik

Den befridde familien

Litteratur

Oversatt av Monica Isakstuen

Pelikanen 2019, 202 sider

Hvem som skal få barn og på hvilke premisser, er spørsmål som de siste årene har fått en ny politisk og eksistensiell sprengkraft. Og mer enn noensinne trenger vi bøker som både bærer stemme til de ulike erfaringene som finnes, og som har vilje og potens til å reflektere over de virkelig vanskelige spørsmålene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Voldsom familiesaga

Empatisk: Alice Zeniter har skrevet en storslått generasjonsroman om tilhørighet, identitet og det å miste et land.

Ellen Engelstad

OVERBEVISENDE: Franske Alice Zeniters roman «Kunsten å miste» er en empatisk genistrek. FOTO: ASTRID DI CROLLALANZA

Alice Zeniter

Kunsten å miste

Litteratur

Oversatt av Egil Halmøy

Aschehoug 2019, 504 sider

Hvor kommer vi fra, og hva har det å si for hvem vi er? Dette er store spørsmål uten noen entydige svar for de fleste av oss. For innvandrere og utvandrere er disse spørsmålene likevel mer komplekse enn for dem som aldri har fått røttene rykket opp. Hvordan oppleves det, og hva tenker etterkommerne deres? Plutselig står man mellom flere kulturer, motvillig og med mistroiske blikk rettet mot seg. Barna er både lei av å bli definert som en annen i det landet de fødes i, samtidig som at de er stolte av bakgrunnen sin og ikke vil miste den, i hvert fall ikke at andre skal definere den.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn