I den etablerte fortellingen om 1950-tallets amerikanske gullalder, heter det gjerne at eksepsjonalisme, nasjonalt hovmod og gryende velstand svartnet i napalm og barbari det neste tiåret. Paradiset som forsvant – den inngjerdede middelklassen i et tusentalls amerikanske småbyer – har for lengst stivnet som sinnbildet på en uskyldsrein kapitalistisk pastorale.