«[Han] slo inn på en vei som tok av til høyre og red innover i den tette skog. Det var en vanskelig vei, full av torner og tistler, og ikke var det uten slit og pine at [han] fulgte denne sti. Nesten hele dagen red [han] slik og kom til slutt ut av Brocéliande-skogen og ut på den åpne hede.»
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Statsministerens kritikk av «Ways of Seeing» kan oppfattes som en innblanding i politiets vurderinger.
Vanntette skott, Solberg?
Kronikk
Det later til å være en alminnelig oppfatning på den politiske høyresiden at statsministeren ikke har grunn til å beklage sine uttalelser om «Ways of Seeing» og kvinnene bak skuespillet. Oppfatningen synes hovedsakelig begrunnet i at et politisk skuespill som i innhold og form tar sikte på å provosere maktelementer i samfunnet, ikke kan beklage seg over at provokasjonen virker og møtes med motprovokasjoner. Mange mener tvert imot at det bør fremkalle jubel at «Ways of Seeing» – riktignok godt bistått av Bertheussen og Wara – har fått en slik tyngdekraft at et enestående nasjonalt vanvidd, med statsminister, justisminister, påtale- og politimyndighet og hele medie-Norge, er trukket inn på scenen.