Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Underskjønt: Moskvas metrostasjoner er overdådig utsmykket og tilbyr også en reise blant Russlands litterære klassikere.

UNDER MOSKVA

EssayTone Selboe, Professor i allmenn litteraturvitenskap6. april 2019

KOLLEKTIV HUKOMMELSE: I 2010 ble undergrunnsstasjonen Dostojevskaja åpnet i Moskva, der scener fra Dostojevskijs bøker pryder veggene. FOTO: KIRILL KUDRYAVTSEV, AFP, NTB SCANPIX KIRILL KUDRYAVTSEV

I alle storbyer jeg har vært i, er fortetning og trafikkork et økende problem. Moskva er ikke noe unntak; biltrafikken er voldsom og preget av køer store deler av døgnet. Samtidig har byen et av verdens beste metrosystemer under bakken, og om lag 9 millioner mennesker velger da også hver dag å ta metroen fra en av de 224 stasjonene. Der møter de ikke bare et uhyre effektivt transportsystem med tog oftere enn annethvert minutt, men også et underjordisk byrom med kunst, og litteratur, i mange former.

Gjenstridig: I Michael Rindahls debutroman var graset grønare før i tida.

Utkantposten

AnmeldelseEivind Myklebust6. april 2019

Michael Rindahl

Gammelgresset

Litteratur

Gyldendal 2019, 200 sider

Ein merkar tidleg i «Gammelgresset» at Michael Rindahl er ein forfattar som tek seg tid. Historia om Edvin, ein gammal einstøing frå ei utkantøy i Nord-Norge, er fortalt nett slik ein kan vente seg: langsamt og detaljert, med merksemda retta mot kvardagslege gjeremål, med minnesekvensar og knappe dialogar – og nokre knusktørre ordspel av det slaget som besteforeldre gjerne kjem med. Romanen følgjer Edvin etter at han har blitt betalt for å flytte inn til fastlandet. Han var postmann, men så blei øya avfolka og posten avvikla. No er han gjerandslaus, og går den styrte utviklinga i møte med ein viss trass. Han erkjenner at graset var grønare før, men utfører sine små, motstridige handlingar, medan alt rundt han blir forandra til «noe ufravikelig ugjenkjennelig».

Rik: Underlige historier vevd sammen med humor og nøktern klokskap.

Før veden brenner opp

AnmeldelseMorten Langeland6. april 2019

Odd W. Surén

Hvis vi lever neste år

Litteratur

Aschehoug 2019, 248 sider

Odd W. Suréns nye roman har fått sjangerbetegnelsen noveller, og det er nå vel og bra, men jeg ville heller kalt det en «flettverksroman», til nød «novellekrans». Eller kanskje «klippekringle», i hvert fall spiller en kake, en såkalt kvæfjordkake, også kjent som «verdens beste», rollen som et av mange ledemotiv i denne boka, som lettbent klipper sammen ulike toneleier, anekdoter og liv til et velfungerende sammenhengende hele.