Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Språkvaskerne er livsviktige for litteraturen, men nyter lav prestisje og lave honorarer.

Med bøtte, ost og fostervann

KommentarBjørn Ivar Fyksen6. april 2019

«Det paradoksale er at vaskerne først blir synlige i teksten når de ikke har vært der», uttaler Kaja Rindal Bakkejord og Kristina Solum i siste nummer av NFFOs medlemsblad Bulletin. Bakkejord er oversetter, språkvasker og korrekturleser, mens Solum i tillegg til å være oversetter har skrevet en doktoravhandling om samarbeidet mellom oversettere og språkvaskere. Begge vet betydningen språkvaskerne har for norsk litteratur – og hvor lite de får betalt.

Smerte: Ei lekker og spennande bok om helse og sjukdomshistorie.

Liding og lindring

AnmeldelseOle Didrik Lærum, Professor i patologi6. april 2019

Diverse forfattere

Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie

Litteratur

Nasjonalbiblioteket 2019, 224 sider

Nasjonalbiblioteket har gjort eit vågestykke. Dei har engasjert 16 ekspertar til å skriva frå kvart sitt spesialområde innan norsk medisinhistorie. Det går om 14 frittståande kapittel med tema frå fødsel til død. Og forfattarane illustrerer innhaldet med bilete frå Nasjonalbiblioteket si eiga samling som går opptil 500 år attende.

Konseptuell: Anders Brenno byr på drama og sindig livsvisdom på valdresdialekt i diktsamlingen «Makk og søkkji».

Verden i Valdres

AnmeldelseSindre Andersen6. april 2019

LENGSEL: En nedgrodd kirke er et gjennomgående bilde i Anders Brennos «Makk og søkkji». Her en nedsnødd Bagn kirke i Valdres. FOTO: ARNULF HUSMO, NASJONALBIBLIOTEKET, WIKIMEDIA Arnulf Husmo

Anders Brenno

Makk og søkkji

Litteratur

Aschehoug 2019, 72 sider

«Makk og søkkji» – mark og søkke. Vi skal på «fisjing i Valders» i Anders Brennos andre diktsamling – skrevet på en nynorsk som lener seg tungt mot dialekten fra forfatterens hjemtrakter (Bagn) – skjønt det er ikke direkte fiske det dreier seg om. Marken og søkket står for henholdsvis appetitten på livet og driften mot døden, mørket, det indre. Og det er mest av sistnevnte. Brennos landskap er et norsk bygdemiljø, og en hverdag hvor naturen og folks alminnelige gjøremål blir kulisser for kvaler og baling med tunge motiver som kjærlighet, Gud og livslede. Ulike individer taler, fra ulike skjebner og sinnelag, i både første og tredje person. Noen dikt er korte og vare, andre tar seg tid, det går en jevn dur av elegisk misnøye gjennom boka.