Vi bygger oss selv med vegger og dører. Men det er vanskelig å kontrollere hva som slipper inn fra våre nærmeste.

Ja, det er sant av vi skaper oss selv. Bygger stein på stein. Samtidig aner vi ikke hva vi holder på med. Vi tror vi skaper oss selv. I virkeligheten vokser vi som en villstyrlig plante. En eføy som etter sommeren dekker alle vinduer i huset med sine takkede blader, og som raskt vokser over våre egne øyne og hindrer overblikk. Når høsten kommer, rødner hele vegger på huset med en farge som blod, før bladene faller på bakken og det avsløres et mørkt grennettverk som både kan likne på blodårene i kroppen og på heksefingre som klamrer seg fast. Jeg skulle ikke nevne det, men grenene uten blader likner også på kroppens knokler renset for kjøtt og hår, grenene likner på selve skjelettet, på mange skjeletter filtret sammen.