Det fins ingen absolutt frihet! Du har ikke frihet til å skade andre, der stanser friheten. Rasismens idé, om at noen er undermennesker og derfor kan skades, må bekjempes. Derfor har vi en paragraf i Norge som skal forby rasistiske ytringer. Men i vår liberalistiske tid dyrkes ideen om absolutt frihet, og ytringsfriheten trumfer rasismeparagrafen, som nærmest har mistet sin funksjon. Gamle ideer om kunsten som absolutt fri og hevet over virkeligheten hylles nå igjen med begeistring. Mens det ikke finnes noen absolutt frihet, heller ikke på kunstens område. Kunsten er ikke per definisjon uskyldig, men brukes bevisst på begge sider som et virkningsfullt våpen i en politisk kamp. I dag er nettopp kunstneres boikott viktig i BDS-kampanjen mot staten Israel, som den også var i kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Den politiske kampen mot rasismen i alle dens avarter må fortsette – og vil fortsette – også på kunstens område. Om «Ways of seeing» vil bekjempe rasisme, står forestillingen på riktig side i denne kampen. Det er retten til å kritisere makten når den stiller seg på gal side, som må forsvares i dette tilfellet. Ikke kunstens absolutte frihet, for den finnes ikke.