Religionsskiftet i Norden framstilles ofte som en overgang fra «åsatro» til kristen tro. Dette er imidlertid kun én side av religionsskiftet, nemlig religion forstått som personlig tro. Det var ikke bare å bytte ut de gamle guder med én ny; hele det mentale apparatet måtte endres. Folk måtte lære seg et nytt syn på liv, død og skjebne. Kirken lærte bort at menneskelivet var underlagt den evige allmektige Guds forsyn og vilje. Dette innebar et radikalt brudd med den norrøne religionen hvor skjebnemaktene var kvinnelige og kollektive.