Klassekampens dekning (26. mars) av Den norske Forfatterforenings (DnF) årsmøte bekrefter mitt inntrykk av avisen driver en slags kampanje for å svekke foreningens omdømme i offentligheten. Hvorfor gjør de det? Er det et tilfeldig utslag av den tabloide og polariserende medielogikken som rir offentligheten som en mare? Eller ser de seg selv som en aktør som skal være med å reformere foreningen? I så fall er det en intervenerende journalistisk linje, og bokredaktør Bjørn Ivar Fyksens nyanserte refleksjoner på kommentarplass kan ikke veie opp for den.