Brady Corbets andrefilm «Vox Lux» er en dissonant og mesterlig refleksjon over vår egen samtidskultur.

Lidelsens speilhall

AnmeldelseBenjamin Yazdan28. mars 2019

GLITTER: Raffey Cassidy spiller den pur unge Celeste, her i filmens musikkvideopariodi. FOTO: TOUR DE FORCE Atsushi Nishijima

I den medieskapte «private» offentligheten må den moderne popstjernen speile vår lidelse og innfri våre krav til et frelserikon.

(USA, 2018)

Regi og manus: Brady Corbet

Med: Raffey Cassidy, Natalie Portman, Stacy Martin, Jude Law, Jennifer Ehle

Lengde: 1 t. 40 min.

Med 17 års mellomrom er det koreografert lidelse og grotesk iscenesettelse som rammer inn filmfortellingen i «Vox Lux». I 2000 overlever fjorten år gamle Celeste (Raffey Cassidy) en skolemassakre i New Haven. Etter å ha framført en nyskreven låt under minnestunden for ofrene, tar hun nærmest umerkelig steget inn i musikkindustrien med søsteren Ellie (Stacy Martin) ved sin side. Med god drahjelp fra den pappfigur-aktige manageren (Jude Law) skyter karrieren fart, og i 2017 er Celeste (Natalie Portman) en 31-årig popstjerne og et kulturelt emblem i totalt forfall

I morgen trykker vi et intervju med regissør Brady Corbet.

Tidsriktig oppdatering

AnmeldelseJon Hagene28. mars 2019

OVER MANESJEN: Dumbos første flytur beveger stadig. FOTO: DISNEY null

Vil fenge noen og forarge andre.

(USA, 2019)

Regi: Tim Burton

Manus: Ehren Kruger, basert på boken av Helen Aberson og Harold Pearl

Med: Danny De Vito, Colin Farrell, Michael Keaton, Eva Green, Alan Arkin

Lengde: 1 t. 52 min.

Å lage en ny versjon av «Dumbo» – den elskede, håndtegnede Disney-klassikeren fra 1941, om en hjerteskjærende ensom sirkuselefant som kan fly – krever selvtillit, finansiell backing og erfaring. Alt dette har Tim Burton, regissøren av nyinnspillingene av «Charlie og sjokoladefabrikken» (2005) og «Alice in Wonderland» (2010), som allerede i 1990 leverte eventyrligheten «Edward Saksehånd».