Så gikk det altså slik med oss også: En dag så jeg på venninna mi mens hun betalte for en kaffe, jeg så de nypressede, svarte buksene hennes, den flortynne, grå blusen, den trimmede hårsveisen, subtilt stripet og liksom uanstrengt ujålete, og jeg visste at hun hadde betalt seks tusen kroner for de runde, diskrete brillene som fikk ansiktet hennes til å se samlet og klokt ut, hele henne liknet en reklame for Synsam, i tillegg luktet hun godt.
