Noen hus er som et levende vesen med egen sjel og vilje. Huset mitt, Brygga, er litt sånn. Det er som en klok gammel mann, som har levd gjennom mye, men fortsatt kan vise noen sprell i ny og ne. Når det stormer ute kan man kjenne de lune bevegelsene Brygga gjør, men det er knapt noe hus i området som står stødigere når det stormer av stiv kuling ute. Brygga rommer mange rare mennesker, og er heller ikke fritt for dyr av ymse slag. Vi har stinkdyr i veggene, rotter i kjelleren, duer på loftet og en katt på taket. Og fisk nedenfor kaia. Plenty of fish.