Køen til konserten med svenske Anna von Hausswolff rekker langt nedenfor kirkebakken ved Sofienbergparken. Vi går sakte og rykkvis på plass, mange med åpenbare forventninger om en opplevelse utenom det vanlige. Inne i kirken søker blikket mitt snart altertavlen som Otto Sinding malte i 1879, der Jesus på korset stirrer uvant direkte opp mot himmelen. Frelseren er omgitt av et kompakt mørke, og synes opplyst av en eneste lyskilde, som om han brått dukket opp på lerretet i en David Lynch-film. Rundt oss uler og ruller lyden av vind, som om kirkeskipet var et virkelig skip, sjøsatt under en truende himmel.