En forskerbauta

Stein Rokkan satte forskningen i sentrum, og seg selv i periferien.

Arild Stubhaug

TANNHJUL I MASKINERIET: Stein Rokkan så på forskning som en kollektiv, systematisk prosess. Om seg selv snakket han nesten aldri, skriver Arild Stubhaug. FOTO: NTB SCANPIX NTB

Sentrum-periferi er et begrep som ofte går igjen i politiske debatter om fordeling, investeringer og påvirkningskraft. Få vet at begrepet har sitt opphav i statsviteren Stein Rokkans beskrivelse av det norske samfunnet. Ikke bare sentrum-periferi, men også begrepene motkulturer, kryssende konfliktlinjer og setningen stemmer teller, men ressurser avgjør brukt i analysen av politisk innvirkning gjennom en såkalt valgkanal og alternativt organisasjonskanal, er hentet fra Rokkans analyser.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

VitenKunstig intelligens

Algoritmene har tatt over

Lurer du på hvordan kunstig intelligens vil forandre hverdagen din? Den er for lengst i gang.

Bjørn Vassnes

HVEM SAMLER SAMLEBÅNDSARBEIDERNE? Flere firmaer har begynt å bruke algoritmer for å sortere jobbsøknader. Da Amazon gjorde det, viste det seg at algoritmen favoriserte mannlige søkere; noe den hadde lært av mennesker. Her fra et Amazon-senter i Tyskland. FOTO: INA FASSBENDER, AFP/NTB SCANPIX INA FASSBENDER

Mange tror kanskje at kunstig intelligens (KI) er noe vi ikke vil legge merke til før om mange år. Slik har også ekspertene tenkt inntil nylig, før maskinlæring og andre nye tilnærminger til KI gjorde sitt inntog. Men tar algoritmene (de innebygde prosedyrene som utfører maskinenes «tenkning») allerede noen avgjørelser for oss mennesker? Har vi ikke lenger kontroll?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Blinde mus kan se igjen

GENTERAPI: Svekkelse av netthinnen og spesielt makula er den vanligste årsaken til blindhet eller synssvekkelse, og rammer mange eldre. Til nå har det ikke vært noen måter å kurere dette på, men forskere ved University of California, Berkeley, har nå funnet en metode. Foreløpig på mus, men de regner med at dette kan brukes på mennesker om tre år. Det er en genterapi, der et gen injiseres via et virus. Blinde mus som fikk denne terapien, kunne se igjen etter en måned, ifølge Nature Communications. BV

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn