Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Anmeldelse

Å bli den man er

Ujålete: Vivian Gornick er en utpreget tenkende forteller.

FELLESSKAP: Vivian Gornick vokste opp i The Bronx i New York. «Heftige bånd» ble gitt ut i USA i 1987, rundt samme tid som da dette bildet av gatelivet i bydelen ble tatt. ILLUSTRASJONSFOTO: STEVE MCNICHOLAS, FLICKR

Vivian Gornick

Heftige bånd

Litteratur

Oversatt av Johanne Fronth-Nygren

Forlaget Oktober 2019, 226 sider

«Jeg er misunnelig», utbryter moren et stykke ut i Vivian Gornicks memoarer «Heftige bånd» – hun snakker om Josephine Herbst: forfatter, journalist, kommunist, belest og bereist, hun var ved fronten under den spanske borgerkrigen: «Jeg er misunnelig på at hun levde livet sitt, jeg levde ikke mitt.» Dette til både datterens og leserens overraskelse, ikke så mye fordi det er så rart, det hun sier, men fordi denne moren slår en som en type som er for overveldet av seg og sitt til å erfare slike øyeblikk av selvinnsikt, og til å se andre på en så klartenkt og fristilt måte. Samtidig er det dét hun med ujevne mellomrom gjør, som om hun trer fram fra det skjulte, og lar både datteren og leseren lure på hvorfor de ikke har sett denne siden ved henne før. Ja, det er en av mange kvaliteter ved Gornicks prosa, at den fremtvinger en slags selvrefleksjon også i utenforstående.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen