Ubehaget i klimakampen

Kan miljøspørsmål gi en allianse mellom radikale intellektuelle og arbeiderklassen? Kanskje, hvis fiendebildet endres.

Karl-Fredrik Tangen

IKKE VÆR ET FORBILDE: Miljøforkjempere bør reflektere mer rundt hvordan de framstår – og framvisning av egen livsstil som forbilledlig er garantert ikke veien, skriver Karl-Fredrik Tangen. Her MDG-politiker Eivind Trædal på sykkel. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olsson/littleimagebank

«De hater Lan.» Det var et av funnene sosiologen Jørn Ljunggren i januar presenterte på et seminar på Universitetet i Oslo om sin forskning om «den moderne arbeiderklasse». Ljunggren forsker ved å ta opp sin gamle jobb som elektriker, og håndverkernes klare skepsis til Miljøpartiet De Grønne var et av de foreløpige funnene.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Ikke så grønt skifte likevel?

Grønn teknologi skulle redde verden og samtidig skape arbeidsplasser. Men det ble ikke bare gull og grønne skoger.

Bjørn Vassnes

MEDALJENS BAKSIDE: Miljøvennlige teknologier som sol- og vindkraft tar opp mye plass og skaper masse avfall, skriver Bjørn Vassnes. Er det på tide å satse på kjernekraft i stedet? Her kjører biler gjennom en vindmøllepark i California – der strømprisene også har steget fem ganger mer enn i resten av USA. FOTO: DAVID MCNEW, AFP/NTB SCANPIX DAVID MCNEW

Du har sikkert hørt snakk om det – det «grønne skiftet». Alle partier snakker om det, og til og med oljeindustrien vil være med. Og det produseres elbiler og bygges vindmøller i stor stil, fordi det «grønne skiftet» er noe man kan tjene penger på. Miljøvernere og kapitalister samles i skjønn forening. I det siste er det imidlertid kommet skyer inn over vindmølleparkene. Flere vindparkprosjekter møter nå motstand, ikke minst fra naturvernere, som spesielt frykter for fuglelivet. Men er denne motstanden bare noe en gruppe rovfuglelskere har stelt i stand?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

I fin form da asteroiden kom

UFLAKS: Vi vet at dinosaurene forsvant for 66 millioner år siden, og at årsaken antakelig var en asteroide som da traff jorden. Men var de svekket på forhånd, siden hendelsen gikk spesielt ut over dem, mens pattedyrene overlevde? En analyse gjort av britiske forskere, publisert i Nature Communcations, viser at dette ikke var tilfelle. Tvert imot blomstret dinosaurene, inkludert de fryktede Tyrannosaurus Rex, i tiden før katastrofen inntraff. Så ett treff var nok til å utslette en hel dyregruppe (minus de som utviklet seg til fugler). BV

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn