Mandag presenterte SSB nye tall for prisvekst, og i går møtes Teknisk beregningsutvalg (TBU).
Resultatet vil sannsynligvis føre til økte lønnskrav, på grunn av økt inflasjon, som trolig vil føre til økte lønnskrav, mener arbeidstakerorganisasjonen Parat. Organisasjonen viser til at prisveksten ligger an til å bli høyere enn anslagene til Teknisk beregningsutvalg først sa.
De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kjerneinflasjonen økte med 1,2 prosentpoeng fra januar til februar, og at den for tolvmånedersperioden fra februar i fjor til samme måned i år lå på 2,6 prosent.
Oppjusterte inflasjonstall
TBU møttes i går og valgte å oppjustere sine inflasjonsanslag for 2019. Utvalget anslår en vekst i konsumprisindeks (KPI) på om lag 2,4 prosent i 2019. KPI viser prisøkningen på varer og tjenester, og er et vanlig mål for inflasjon.
LO tallfester ikke sine lønnskrav offentlig ved forhandlingsstart, men bruker som oftest formuleringen «økt kjøpekraft», hvilket betyr krav om at lønna skal øke mer enn prisstigningen. Økt prisstigning skulle dermed tilsi høyere lønnskrav fra den kanten.
TILLIT: Ådne Cappelen og Teknisk beregningsutvalg må treffe bedre, mener YS.
Leder for TBU, Ådne Cappelen, sa før møtet at TBU trolig ville endre sine tall.
– I våre tall har vi beregnet inflasjonen for 2019 til 2,3 prosent, ikke 2,1 som SSB opprinnelig hadde lagt til grunn, og vi vil nok øke inflasjonsberegningen til 2,4 prosent etter dagens møte, sa han til Parat 24.
Parat: Økte lønnskrav
Forhandlingsleder for YS i privat sektor, Vegard Einan, sa tallene vil føre til økte lønnskrav og tok til orde for at TBU økte sitt inflasjonsanslag med mer enn 0,1 prosentpoeng.
– TBU bommet kraftig på inflasjonstallene i fjorårets oppgjør. Skal TBU opprettholde tilliten blant arbeidstakerne, kan de ikke over tid ligge for lavt og bomme på inflasjonstallene. Dette er tall som er grunnleggende viktige for lønnsforhandlingene og for hva vi ender på i lønn for 2019, sier Einan.
ADVARER MOT SPLID: Rebecca Vilkomerson, leder for Jewish Voice for Peace, er i Norge for å informere om kampen i USA for palestinernes rettigheter. Odin Jæger
– I den amerikanske kongressen fins det nå representanter som støtter BDS-kampanjen (boikott, deinvesteringer, sanksjoner, journ.anm.). Visse endringer er i ferd med å bryte gjennom i kampen mot Trump-administrasjonen, sier leder for Jewish Voice for Peace (JVP) i USA, Rebecca Vilkomerson.
Kamper mot ulike deler av president Donald Trumps politikk løfter hverandre, mener hun. Den voksende antisemittismen er skremmende for jøder. Det har hun selv erfart. JVP som ble dannet i september 1996, har arbeidet tett på BDS siden 2015. En morgen var nabolaget hennes i Brooklyn strødd med truende løpesedler med hennes navn, adresse og bilde på.
– BDS er nettopp bygd på kampen for rettigheter, ikke en- eller tostatsløsning. Vi har samme utgangspunkt.
Deler tradisjonen
Vilkomerson har knapt landet i Norge når Klassekampen møter henne i Oslo. Etter å ha tatt toget over fjellet til Bergen, stiller hun i dag i Trondheim, i morgen i Tromsø og er tilbake i Oslo fredag.
– JVPs arbeid er inspirert av amerikanske jøders tradisjonelle kamp for rettigheter og for å endre USAs politikk. USAs økonomiske, diplomatiske og militære støtte til Israel er avgjørende for Israels politikk.
JVP tror det er mulig å endre politikken. Vilkomerson synes det er naturlig å vise til den afroamerikanske borgerrettighetsbevegelsen og kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Jewish Voice for Peace står i kampen i USA for palestinernes rettigheter ut fra «visjonen om rettferdighet, likeverd og frihet», mot sionisme fordi «den står i motstrid til disse idealene».
Stemplet antisemittisme
Vilkomerson er opptatt av å avkle Israels angrep på BDS-bevegelsen. Etter massakren i Tree of Life-synagogen i Pittsburgh 27. oktober, der 11 mennesker ble drept og sju skadd av en høyreekstremist, hevdet Israels ambassadør til USA, Ron Dermer at «antisemittene vanligvis ikke er nynazister, de kommer fra det radikale venstre på universitetsområdene», «en av de sterke antisemittiske kreftene». Han siktet til den økende oppslutningen om BDS på college campus.
Vilkomerson kaller det «illevarslende» når Dermer opptrer som president Trumps «ekko fra Charlottesville». Presidenten fikk massiv kritikk for å fordele skyld mellom høyre- og venstresida for den høyreekstreme «Unite the Right»-marsjen 11. august 2017 hvor en kvinne døde etter å ha blitt påkjørt av en ytre høyre-aktivist som kjørte bilen sin inn i folkemengden.
Ordkrigen med Israel
Hendelsen etter synogogeangrepet inngår i det statsdrevne israelske propagandamaskineriet hasbara, som jobber med å kontre BDS og kritikk av Israel ved å stemple antisionisme som antisemittisme, mener Vilkomerson.
– BDS har vokst i styrke, også i USA. BDS blir sett på som redskap for å endre omstendighetene Israel opererer under. Israels angrep mot JVPs kongress viser denne spenningen, sier hun.
I 2017 kalte Israels strategiminister Gilad Erdan kalte JVPs kongress for en «hatkonferanse».
– Det blir brukt store beløp på å ramme studenter i bevegelsen, de blir truet med konsekvenser på arbeidsmarkedet ved å henge dem ut som «farlige,» forteller hun.
Vilkomerson setter også den nye nasjonalstatsloven i Israel i sammenheng med den nye definisjonen av antisemittisme som International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) har formulert – og som blant annet Storbritannia og Frankrike praktiserer. Den ligger til grunn for lovforslagene i USA.
– Ved å definere Israel som staten til alle verdens jøder, blir kritikk av Israel kritikk av verdens jøder, antisemittisme. Jeg kan ikke overdrive hvor alvorlig dette er, sier Vilkomerson.
Advarer mot jødisk splid
Yitzhak Herzog, leder for organisasjonen Jewish Agency, ser trenden. I sin tale til Jewish Federations of North America i Tel Aviv 22. oktober advarte han mot at krisa mellom Israel og amerikansk jødedom er «eksistensiell» og «ryster meg til margen».
– Om Israel ikke endrer kurs, vil det sette seg selv i fare. Jeg ser identitetskrisen hos mange nordamerikanske årtusenåringer, og jeg ser at om amerikansk jødedom ikke omdefinerer seg, kan dens suksesshistorie bli satt på spill. Vi kan ikke lenger late som om det ikke er store uenigheter mellom oss, sa Herzog, som tidligere ledet Israels Arbeiderparti.
Vilkomerson viser til at den da nykonservative skribenten Peter Beinart, tidligere redaktør av The New Republic, skrev om dette allerede i 2010.
– Han skrev at amerikanske jøder går i hver sin retning og at det vil ende i splittelse.
Hun mener nettopp splid både kunne høres og ses i Pittsburgh etter massakren. I og rundt synagogen kom det umiddelbart til protester mot at presidenten, ambassadør Dermer og Naftali Bennett, da israelsk utdanningsminister fra Jødisk hjem, skulle besøke synagogen.
En undersøkelse fra The Economist og Yougov fra i fjor viser dessuten at støtten til Israel i USA går ned – også blant jøder – og at de demografiske skillene i alle kategorier som alder, kjønn, etnisitet, blir stadig større (se faktaboks).
– Opposisjon til Israels politikk har blitt del av opposisjonen mot Trumps politikk, en felles distanse til Trump blant liberale jøder, sier Vilkomerson, som selv er en amerikansk jøde på Israels BDS-svarteliste og som blir nektet innreise til Israel.
Uhellige allianser
CNNs rapport fra i fjor viser at 62 prosent av registrerte anti-semittiske angrep i USA kommer fra ekstremhøyre, 23 prosent fra ekstreme islamister. I Europa er forholdet motsatt.
Tree of Life-synagogen inngikk i Hebrew Immigrant Aid Society, som jobber med migranter på grensa – nettopp det «hvit makt»-drapsmannen angrep.
– I Charlottesville skrek de «jøder vil aldri erstatte oss». Jo, det føles veldig som et høyreekstremt fenomen.
Alliansen med kristelig-evangelister og forbindelsene med alt-right, alternative høyre i USA, har blitt viktigere for president Trump og statsminister Binyamin Netanyahu i Israel, mener JVP-lederen.
Hun ser på det hun kaller tvetydigheten i fordømmelsene av BDS på den ene sida, og antisemittiske ytringer og angrep på den andre sida, som utsprunget samme leir.
– Anti-Defamation League (ADL) er en borgerettighetsorganisasjon som samtidig er pro-Israel. De støtter flyttingen av USAs ambassade til Jerusalem og angriper BDS og Ilham Omar.
Representanten fra Democratic-Farmer-Labor Party i Minnesota som ble valgt til kongressen i november, har fått massiv kritikk for å støtte BDS.
– Det er økende antisemittisme i USA, men vi ser også at mye av det som blir framstilt som det, er politisk kritikk av Israel.
DYREBAR STRØM: Priscilla Nozuko er alenemor i Sør-Afrikas største township, Khayelitsha. Hun bruker en firedel av inntekten på strøm og vil få det vanskelig hvis strømprisene heves enda mer. Jonas Gratzer
– Å investere i Eskom i selskapets nåværende form er som å helle vann i en sil, sa Sør-Afrikas finansminister Tito Mboweni i sin budsjettale nylig.
Da han redegjorde for planene om å dele opp den statlige energikjempen Eskom, demonstrerte Saftu, en sammenslutning av fagforeninger utenfor parlamentet.
En éndagsstreik var utlyst i protest mot regjeringspartiet African National Congress’ (ANC) økonomiske politikk generelt og Eskom-saken spesielt.
– Vi vet at dette er første skritt mot privatisering. Det er det samme over hele verden. Det er slik det begynner, sa Nyaniso Siyana, lokal leder for Saftu i Cape Town.
Fagforeningene frykter kutt i arbeidsplasser og at strømprisene vil øke, noe som rammer de fattige hardt. En arbeidsløshet på rundt 27 prosent i kombinasjon med verdensrekord i økonomisk ulikhet, gjør oppsigelser i statlige bedrifter til et ømtålig spørsmål.
STREIKER MOT ANC: Organisasjonen Saftu streiker i protest mot ANCs økonomiske politikk og oppdelingen av det statlige energiselskapet Eskom. Jonas Gratzer
Saftu ble dannet 2017 som en faglig opposisjon til ANC. Men også ANC-lojale Cosatu, landets største faglige sammenslutning, lover kamp hvis regjeringen foreslår oppsigelser. 13. februar gikk organisasjonen ut i streik mot et «blodbad av nedskjæringer».
– Oppdelingen av Eskom gjør at mange Cosatu-medlemmer vurderer andre alternativer. De vil ikke stemme på ANC, sa talspersonen Sizwe Pamla til det statlige tv-selskapet SABC i en uvanlig skarp markering før parlamentsvalget 8. mai.
Skyhøy gjeld
Eskom har en gjeld på drøyt 280 millioner kroner og ble i 2017 rystet av en større korrupsjonsskandale. Tapene vokser samtidig som antallet ansatte øker. I fjor hadde Eskom en arbeidsstyrke på drøyt 48.000, mens det var 32.000 i 2008.
I en tale 15. februar hevdet president Cyril Ramaphosa at selskapet har 27.500 overflødige ansatte, samtidig som han forklarte at kutt skal foregå frivillig. Finansminister Mboweni forklarer regjeringens strategi: Drøyt ti milliarder kroner avsettes for å tilby eldre ansatte førtidspensjon.
Men pensjonene er lave, og rykter om at regjeringen vil bruke midler fra statlige pensjonsfond, er provoserende for fagforeningene. Dessuten, mener Saftus Nyaniso Siyana, løser det ikke spørsmålet om eierskap.
– Det er problemer med Eskom, det er det ingen tvil om. Det var tidligere president Zuma som forårsaket dem. Men vi er mer urolige for privatiseringen. Strømprisene vil gå opp, det vil ramme de fattige, mens de rike vil bli enda rikere.
Må prioritere mat
BØLGEBLIKK: Khayelitsha er Sør-Afrikas største township. Ifølge offisielle tall bor 400.000 her, men det reelle antallet er trolig mellom én og to millioner. Jonas Gratzer
Eskom har allerede bedt regjeringen om lov til å øke strømprisene med 15 prosent, fra 56 til 63 øre per kilowatt.
– Det vil merkes, sier Priscilla Nozuko.
Hun bor i et skur i Khayelitsha, Sør-Afrikas største township. Veggene og taket er av bølgeblikk. Gulvet er av planker. Men alt er ryddig og reint, og Nozuko har bygget en liten terrasse med bambusvegger.
I Khayelitsha betales strømmen på forskudd, som et kontantkort til mobilen. Nozuko bruker over 900 kroner i måneden – en firedel av det hun tjener som landbruksarbeider – på elektrisitet.
Kjøleskapet sluker det meste. En tv og noen sparepærer tar resten. En måler inne viser hvor mye strøm som gjenstår før hun må gå til kiosken og fylle på.
Khayelitsha ligger ved Atlanterhavskysten. Om vinteren stryker en kald vind over skurene og tvers gjennom veggene. Noen få har råd til å bruke ovner. Noen tyvkopler seg på strømnettet. Priscilla Nozuko har valgt en annen strategi.
– Jeg har oppdratt barna til å klare seg uten oppvarming innendørs. Hvis de fryser, må de ta fram et teppe. Jeg er alenemor, og jeg gjør det jeg har råd til. Jeg gir dem mat.
