Det er få forfattere det er så morsomt å lese som Michel Houellebecq, fransk litteraturs største urokråke. Hans største litterære kvalitet er antagelig den hissige energien som kommer til uttrykk gjennom romanpersonenes rabiate utfall mot intelligentsiaen, mot politisk korrekthet, mot kvinner, mot alt og alle. I hans siste roman, «Serotonin», som nylig kom på norsk i Tom Lotheringtons oversettelse, kan man for eksempel lese karikaturer og generaliseringer av følgende kaliber: «Alle menn ønsker seg unge og friske, økologiske og knulleglade jenter.» Eller: «Nederland er ikke noe land, det er knapt noe mer enn et aksjeselskap.» Disse «innsiktene» har knapt mer enn en underholdningsverdi, men man blir jo munter.