Da jeg jobbet som forlagsredaktør, møtte jeg ofte utenlandske forfattere for første gang på en flyplass. I trengselen ved internasjonal utgang hender det at forfattere ikke matcher sitt eget forfatterportrett. Det gjorde den tyrkiske forfatteren Ahmet Altan. I 1999, på en liten flyplass vest i Norge, kom han mot meg, som om vi hadde truffet hverandre før, sterk i blikket, grå i skjegget, nysgjerrig og forventningsfullt smilende. Der og da startet en samtale som varte i timer ved den vakre Moldefjorden og ble tatt opp igjen, gjennom år, på festivaler og møter i Oslo og i Istanbul. Ahmet Altan er en berømt forfatter og en ildfull debattant i politisk sammenheng. Men han er også tidligere taxisjåfør i Istanbul, familiekjær og en mann med et stort talent for muntre samtaler, sport, fuglesang og matretter med sitron som viktigste ingrediens.