Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Historier: Den personlege forteljinga kan bli ei tvangstrøye i naturlitteraturen.

Balansekunst

I DET FRI: Bjørnungar leiker seg på ei trestamme i måleriet «Morgen i furuskog» av Ivan Shishkin (1889). ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA
Sakprosa

Torbjørn Ekelund

Stiens historie En reise til fots

Sakprosa

Cappelen Damm 2018, 192 sider

Reidar Müller

Skogens historie og den besværlige trangen til å spore ulv

Aschehoug 2019, 286 sider

I tidsskriftet Prosa skriv Sindre Hovdenakk om tyske forventingar til norsk litteratur før årets bokmesse i Frankfurt, der Norge som kjent er gjesteland. I Hovdenakks intervju med tyske forleggjarar kjem det fram at tyskarane ynskjer seg sakprosa – og særleg sakprosa om natur. Ein av dei tyske forleggjarane peikar på den naturromantiske tradisjonen som eit fellestrekk for Norge og Tyskland og som forklaring på den tyske interessa for norske naturbøker. Men forleggjaren har eit atterhald: «Utfordringen ligger i å balansere. Det gjelder verken å bli for folkloristisk eller for pregløst internasjonal.»