Når det blir påstått at Jeremy Corbyn har dedikert sitt liv til fredsarbeid og antirasisme, er det en sannhet med store modifikasjoner. Han har hele sitt liv pratet med kun én side i en konflikt. Alltid IRA, Hamas, Iran, alltid en eller annen obskur revolusjonær bevegelse. Aldri med Israel, jøder, protestanter og folk utsatt for marxistiske regimer. Dette kan kallers selektiv solidaritet. Om Corbyn selv er antisemitt er ikke det viktigste her – det som er ille, er hvordan antisemittismen har løpt løs siden han tok over i 2015.