«Amundsen» inneholder få lettvinte løsninger og forskjønnende snarveier.

Ingen glorifisering

AnmeldelseJon Hagene14. februar 2019

BARSKT: Roald Amundsens ekspedisjoner skildres forbilledlig, uten sensasjonsmakeri. Dette var blodig alvor. FOTO: MOTION BLUR/SF STUDIOS

Delvis imponerende portrett, men blir for langt.

(Norge, 2019)

Regi: Espen Sandberg.

Manus: Ravn Lanesskog.

Med: Pål Sverre Hagen, Christian Rubeck, Katherine Waterstone, Ida Ursin-Holm, Trond Espen Seim m.fl.

Lengde: 2 t. 5 min.

Igjen står vi overfor en ny, norsk og tungt markedsført storfilm om en av nasjonens store sønner – og igjen er regien ved Espen Sandberg. Tidligere har han taklet Max Manus (i «Max Manus», 2008) og Thor Heyerdahl (i «Kon-Tiki», 2012), riktignok i tandem med Joachim Rønning. Denne gang er han alene om regiansvaret, så her har nok mye vært nytt, selv om traileren bærer bud om en film av velkjent valør.

Perspektiv

Fjell Fram til 19. mai viser Drammens museum utstillingen «Norsk modernisme og bygdenens dekormaling». Museet undersøker interessen norske malere har vist for folkekunsten ved å vise rosemalte kister, ølboller og tutekanner sammen med kunstverk av blant andre Henrik Sørensen, Kai Fjell, Knut Rumohr, Jakob Weidemann, og Mari Slaatelid. Her Fjells maleri «Ung pike» (1939).