«Klassekampens venners hjemmelaga-gruppe plukker tyttebær, koker syltetøy, strikker votter og baker kaker» stod det under bildet av gruppa i avisa torsdag 7. februar. Ja, vi gjør mye, men det som ikke kom fram i reportasjen er alt som leveres, sendes inn til julemessa fra folk over det ganske land.
Historie med viskelær
Klassekampen er i dag en vidtfavnende avis av interesse for alle politisk og kulturelt interesserte mennesker. Men noe sitter igjen fra avisas totalitære epoke. I jubileumsutgaven i anledning 50-årsmarkeringen er det ikke ett ord om avisas rolle i hvitvaskingen og forskjønnelsen av de verste folkemorderiske diktaturer i det 20. århundre: Maos despoti som resulterte i «Det store spranget fremover» fra 1958 til 1961 (som kostet alt fra 50 til 70 millioner menneskeliv, avhengig av beregningsmåten) og Kulturrevolusjonen i 1966 (cirka én millioner ofre), foruten Pol Pots massemyrderier i Kambodsja fra 1975 til 1979 (cirka 1,7 millioner ofre), alt begeistret hyllet med personlig oppmøte av Tron Øgrim og Pål Steigan og ukritisk kolportert av Klassekampen. Hvor er den politiske og intellektuelle redeligheten? Eier ikke redaksjonen skam lenger?