Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Den religiøse motivasjonen for voldshandlinger må ikke bortforklares.

Vold i Guds navn

BRUTALT: Vi må forstå den religiøse motivasjonen bak fundamentalistisk vold som en selvstendig faktor, skriver Eivor Oftestad. MALERI: EUGÈNE FERDINAND VICTOR DELACROIX, «KORSFARERNES INNTOG I KONSTANTINOPEL» (1840)

I årets første Dag og Tid (4. januar) hadde forfatter Håvard Rem en ramsalt kritikk av VGs dekning av den tragiske terrorsaken i Atlasfjellene. I motsetning til hva VG (og statsministeren, som Rem siterer) syntes å mene, hevdet Rem at terroren som rammet de to kvinnene ikke var «meningsløs» og «utan politisk og religiøs forankring og fornuft». Rem påpekte hvordan VG bevisst hadde utelatt et halvt Koransitat, og slik lot det fremstå som om Koranen brakte et menneskerettighetsbudskap. Treffende spurte han om hvorfor det ikke blinket noen varsellamper på desken i Akersgata, «Menneskerettane frå Mekka? Er ikkje det for godt til å vera sant? Eller var det så godt at det vart sant?».

Lars Gule, Eivor Oftestad, Anne Kalvig og Helene Næss skriver om religion i Klassekampen hver torsdag.