Du kan bla til neste sideBla med piltastene

En levning av teologisk forsynstro har slått rot i hjertet av teoriene om markedet, ifølge den tyske filosofen Joseph Vogl.

Økonomiens opplysningstid

Med andre ordEirik Høyer Leivestad24. januar 2019

DET STORE KRAKKET: Jordskjelvet i Lisboa i 1755 brakte konflikten mellom religiøse og sekulære verdenssyn til overflaten. Ifølge filosofen Joseph Vogl står vi nå i en lignende situasjon, med finanskrisa i rollen av naturkatastrofen. ILLUSTRASJON: KOBBERSTIKK FRA 1755

I 1755 ble Lisboa rammet av et kraftig jordskjelv. Foruten å legge byen i ruiner, krevde skjelvet opp mot 100.000 menneskeliv. Rystelsene bredte seg over Europa, i en tid hvor spenningen mellom religiøse og sekulære verdenssyn var i ferd med å komme til overflaten.

EAT-rapporten tar tak i reelle utfordringer, men den kommer med altfor drastiske konklusjoner om mat, jordbruk og klimaendringer.

Redder vi planeten ved å kutte kjøtt?

VitenKommentarBjørn Vassnes24. januar 2019

BYTTE BEITE: Jordsmonnet har en enorm klimabetydning, som blant annet kan pleies gjennom «ansvarlig beiting». Til og med oksekjøtt kan produseres på en karbon-negativ måte hvis buskapen flyttes rundt på beiteområdet, skriver Bjørn Vassnes. Her ser vi en fransk gjeter med sauene sine i de franske alpene. FOTO: JEFF PACHOUD, AFP/NTB SCANPIX JEFF PACHOUD

Jordsmonn og produksjonsmåter i landbruket har langt større betydning for klimaet enn folks matvaner.

Så var den her, EAT-rapporten om hva vi må gjøre med kostholdet vårt. Tanken bak er riktig: Vi må legge om matvanene for å redde miljøet og bremse klimaendringene. Og om dette kan gjøres på en måte som også gir oss bedre helse, er intet bedre enn det. En rekke kjente forskere og institusjoner står bak. Likevel har mottakelsen vært skeptisk. Mange mener rapporten legger opp til en avvikling av norsk landbruk, mens andre har fokusert på initiativtaker Gunhild Stordalens livsstil.

Algoritmer finner «ny» menneskeart

Viten24. januar 2019

HYBRID SAPIENS: Ved hjelp av kunstig intelligens («deep learning») har spanske og estiske forskere oppdaget en «ny» menneskeart, en hybrid av neandertalere og denisovanere, som har paret seg med Homo sapiens i Asia, en tid etter sistnevntes utfart fra Afrika. Forskerne lot «deep learning»- algoritmer kjøre simuleringer av hvordan det menneskelige arvematerialet kan ha utviklet seg, og det var slik sporene av en slik – til nå ukjent – hybrid ble oppdaget, melder Nature Communications.