Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Hvem taper på at miljøvern gjøres til det motsatte av frihet og fremskritt?

Prisen å betale

MOT EGET BESTE: Der republikanerne i USA på 70-tallet innførte viktig miljølovgivning, representeres det i dag av folk som David Vitter, senatoren som i 2014 foreslo å legge ned miljødirektoratet. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Ettersom Richard Nixon for alltid er knyttet til avskjeden i vanære i 1974, kommer det kanskje som en overraskelse at han er den amerikanske presidenten i nyere tid som utrettet mest for progressiv miljøpolitikk. Ved å ta opp tråden fra sin demokratiske forgjenger Lyndon B. Johnson, sørget republikaneren Nixon i årene 1969–74 for dels å skjerpe, dels å innføre en rekke banebrytende lovbestemmelser, især innen klassisk naturvern. Ved siden av innskjerpingen av lover for ren luft og uberørt natur («wilderness»), handler det om beskyttelse av bestemte arter, som den ikoniske hvithodeørnen, samt loven om beskyttelse av truede arter (1973). Det amerikanske miljødirektoratet (EPA) ble opprettet under Nixon. Da loven om ren luft ble vedtatt i 1970, var det ikke en eneste senator som motsatte seg den, tross restriksjonene for industri og privat næringsliv. Loven om rent vann kom i 1987, under republikaneren Ronald Reagan, som også økte antallet naturreservater.

Ottar Brox, Arne Johan Vetlesen, Bente Aasjord, Ola Innset og Mona Ringvej skriver i Klassekampen tirsdager