Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Anmeldelse

Ufikst om Oslo-prosessen

I Det Norske Teatrets versjon er «Oslo» omtrent like umoderne som buksedrakten til Mona Juul.

Julie Rongved Amundsen
REALISME: «Oslo» handler om norsk utenrikspolitikks femten minutter i rampelyset. Her er Jan Egeland (Kyrre Hellum), Mona Juul (Kjersti Dalseide) og Terje Rød-Larsen (Preben Hodneland). FOTO: ERIKA HEBBERT

Av J.T. Rogers

Det Norske Teatret, hovedscenen

Regissør: Stefan Larsson

Scenografi og lys: Jens Sethzman

Kostymedesign: Christina Lovery

Lyddesign: Morten A. Jorsett

Dramaturg: Anders Hasmo

Med: Kjersti Dalseide, Preben Hodneland, Jan Grønli/Anders Mordal, Amell Basic, Gard Skagestad, Ingrid Jørgensen Dragland, Kyrre Hellum, Svein Roger Karlsen, Geir Kvarme, Paul Ottar Haga, Grethe Ryen, Paul Åge Johannessen, Øyvin Berven, Unn Vibeke Hol, Niklas Gundersen

Nordmenn synes ofte det er gøy når noe om Norge vekker oppsikt i utlandet. Det kan virke som det er aller mest stas når det er amerikanere som legger merke til oss. Jeg gjør det selv, jeg leser gjerne nyhetssaker jeg allerede har lest i norske medier om igjen dersom jeg skulle se at saken har fått oppmerksomhet i The New York Times bare fordi det er noe spennende med det anerkjennende eksterne blikket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent