Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Står EØS for fall?

Greier vi ikke å fylle EØS-avtalen med politikk som styrker den norske modellen, bør avtalen sies opp.

Roar Abrahamsen, leder for Fellesforbundet avdeling 5 i Bergen

NESSEKONGE: Ønsker Norsk Industri, her ved administrerende direktør Stein Lier-Hansen, å beholde EØS-avtalen, kan ikke avtalen brukes som middel i en lavlønnsstrategi, skriver Roar Abrahamsen. FOTO: SIV DOLMEN Siv Dolmen

NHO og Norsk Industri har over lengre tid med hjelp av EØS, Esa og ikke minst ved Tariffnemdas vedtak om allmenngjøring av Verkstedoverenskomstens bestemmelser for dekning av reise, kost, losji og 20 prosent reisetillegg utfordret oppslutningen om og EØS-avtalens i fagbevegelsen. Norsk Industri har gjennom sin aggressive bruk av Esa som ankeinstans skutt seg selv i foten minst fire ganger:

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattKrim

Greit å stjele land?

Kataryna Pedersen, adjunkt med opprykk, ukrainer

Et spesielt provoserende argument i debatten om Krim er: «Hvis USA bryter internasjonale regler, hvorfor kan ikke Russland gjøre det samme?» Jeg jobber som lærer. Jeg lærer skolebarn om å ikke stjele, ikke krenke og ikke mobbe andre. I ulike avisinnlegg kan man lese det helt motsatte: Å stjele territorium fra andre land er helt greit, fordi de andre stjeler også. Seriøst, gutta?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattDe gule vestene

Ludditter?

Daniel Lees Fryer, Høgskolen i Østfold

MASKINSTORMERE? Både de gule vestene og luddittene satte i gang lederløse protester, skriver Daniel Lees Fryer. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olssøn

I Klassekampens leder 28. desember 2018 kommenterer Bjørgulv Braanen Andreas Økland sin artikkel i Dagbladet 27. desember om «de gule vestene» i Frankrike. Økland sammenligner dagens protester med 1800-tallets luddittbevegelse i England. Han framhever det han mener er to likhetstrekk mellom de to bevegelsene: Begge kjemper eller kjempet forgjeves mot endringer som er eller var til samfunnets beste og begge strider eller stred mot teknologiens uunngåelige frammarsj. Braanen svarer med å understreke de historiske og materielle nødvendighetene av slike bevegelser og hvordan disse og andre bevegelser er med på å tvinge kapitalismen i mer sosialt rettferdige retninger.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn