I går gikk jeg omsider inn på Hotel Bristol, fant bibliotekbaren og bestilte meg en kanne av den varme sjokoladen som jeg for lenge siden leste at hadde høstet gode anmeldelser. Den var temmelig ordinær, men jeg ble ikke skuffet. Den smakte barndom. Det var som å komme inn i en egen verden; inventaret, kelnerne, de pene gamle damene, taffelmusikken. Jeg kjente meg som i en scene fra Downton Abbey.