Opp og ned i norsk kunst
Overbevisende: Kritikk er kunsten å sparke oppover mens en bøyer seg for å få støvelen i egen bak.


Tommy Olsson
Å miste noe verdifullt med vilje
Litteratur
Kolon 2018, 430 sider
En eller annen gang i løpet av det forrige århundre ble kunst et spørsmål om kontekst. Det ble følgelig også kunstkritikken. Sånn sett er det naturlig at Janet Malcolms klassiske reportasje fra New Yorks kunstkritikermiljø anno 1986, «A Girl of the Zeitgeist», konsekvent plasserer intervjuobjektene i deres hjemlige omgivelser. Hver kritiker Malcolm avlegger en visitt, blir så å si naglet til sin egen stuevegg som jakttrofé: Rosalind Krauss stilles til skue i en mondent minimalistisk loftsleilighet, mens mindre velbeslåtte kolleger presenteres i forsofne lokaler på eller under gateplan.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn