Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Feminist javisst

Utroskapens kjønn

Dette hender gudskjelov ikke meg, tenkte jeg. Men så hendte det.

RYSTELSEN: Å bli bedratt er noe som skaker hele tilværelsen, skriver Wencke Mühleisen. Her et utsnitt fra «Livets dans» av Edvard Munch.FOTO: BØRRE HØSTLAND, NASJONALMUSEET

Å bli forlatt, sviktet, bedratt. Å forlate, svikte og bedra. Det er så alminnelige erfaringer at det er vanskelig å forestille seg livsfortellinger som ikke rommer dette. Av samme grunn er kulturen overfylt med skildringer om det som kan synes å kjennetegne selve det menneskelige i oss: evnen til å elske – og til å svike. Og likevel: Når du, når jeg, blir rammet, eller rammer noen, åpner det seg en svart avgrunn mellom det generaliserbare, det alminnelige og den skarpt avtegnete smerten, det helt individuelle, konkrete helvete det er å befinne seg mitt oppe i et personlig drama, om å bli avelsket, om svik og utroskap. Jeg vil skrive om å bli forlatt. Seksuelt.

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Kristina Leganger Iversen og Muna Jibril skriver i Klassekampen mandager.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen