På trikken ned til byen havna jeg bak ei dame i hvit boblekåpe. Hun satt og fiklet med et krøllete avisportrett av Vladimir Putin; konverserte det, kjælte med det, førte det iblant mot leppene for et kyss. Det var varmt og trangt, noen sa «sommerens fineste dag», «kanskje varmerekord», men ennå var det bare mai – vi ante ikke hva vi hadde i vente. Jeg så på boblekåpa og tenkte: Hvorfor går gale folk så upraktisk kledd? For tynt om vinteren, for tjukt om sommeren, men om noen kunne tillatt seg en mer fornuftsbasert påkledning i det offentlige rom – si: bermudashorts og slippers på en varm dag – var det de sinnssyke.