Monica Aasprong har satt sammen over to tusen navn i sin diktsamling. Det likner konseptuell poesi, men er like mye et språkarbeid, sier hun.

Da Klassekampen skulle reise til Stockholm i forrige uke, blant annet for å treffe den norske poeten Monica Aasprong for å intervjue henne om hennes nye verk, «Mnemosyne Nomenclatur», fikk vi en utfordring allerede på stuegulvet kvelden i forveien. Det viste seg at diktsamlingen hun har jobbet med de siste fem årene, ikke bare står på utsida av forlagssystemet, sjangerkonvensjoner og hele det litterære kretsløpet, trykt i noen få eksklusive eksemplarer som den er. Den fikk heller ikke være med på sitt eget lanseringsintervju. Det var rett og slett ikke plass til den i bagasjen.