O. Henry, USAs store novellemester, forteller i «The Plutonian Fire» om en ung forfatterspire som forsøkte å etablere seg og leve av å skrive i New York – uten å riktig være god nok, og suksessen uteble. Etter en ulykkelig forelskelse skrev han enda verre. Men så ble plutselig en ung pike håpløst forelsket i ham. Da skrev den unge mannen et mesterverk. Venner og redaktør gratulerte ham. Men den unge mannen rev manuskriptet i småbiter og sa: «Jeg skjønner greia nå. Du klarer ikke skrive med blekk, og du klarer ikke skrive med ditt eget blod – men med et annet menneskes blod klarer du å skrive! Du må være et svin før du kan være kunstner. Jeg for min del vil heller hjelpe pappa med å selge ploger i Alabama.»