Historiens fødsel

Jordmoren: Edvard Hoem skriver slektens formoder inn i verden.

Bjørn Ivar Fyksen

Edvard Hoem

Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren

Litteratur

Forlaget Oktober 2018, 350 sider

Edvard Hoems stadig voksende serie slektsromaner er en nærmest eventyrlig suksess: De fire første bindene er trykket i et samlet opplag på over tre hundre tusen, og bøkene har jevnt over fått svært god kritikk. Gjennom alle bindene har jeg fundert over grunnene til min egen og andres fascinasjon for denne slektshistorien. De er språklig sett klare og elegante – en blanding av jordnær referatstil, empatisk fabulering og respektfull beundring av tidligere generasjoners liv og slit – men de er ikke spektakulære. Bøkene forteller om store omveltninger i vår nære fortid – fattigdom, utvandring og utvikling i modernitetens barndom i Norge og Vesten – men ikke gjennom ekstraordinære skjebner eller spesielt dramatiske scener.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Kinavisjonen

Historie: «Møter med Kina» viser at Norges internasjonale gjennombrudd går langt tilbake.

Tore Linné Eriksen

NÆRT: Personportrettene i boka er spesielt interessante, blant annet av misjonæren Maria Monsen. FOTO: UKJENT FOTOGRAF, NLM-ARKIVET/OSLO

Camilla Brautaset,

Malin Gregersen og

Litteratur

Karina Hestad Skeie (red.)

Møter med Kina. Norsk diplomati, handel og misjon 1890–1837

Fagbokforlaget 2018, 328 sider

I vrimmelen av bøker om og av kjendiser, politikere, idrettsstjerner og bloggere er det lett å overse fag- og dokumentarlitteratur som tar oss med inn i et mer ukjent terreng. Men «Møter med Kina» fortjener å løftes fram, og viser at ikke alle bøker med historiske temaer må handle om den andre verdenskrigen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

På veg til framtida

Fenomen: I Knud Knudsens fotografi går fascinasjon for natur og teknologi hand i hand.

Eivind Myklebust

HIT OG DIT: Fotografiet «Parti af Veien i Geiranger, Sundmør» (1888–1894). FOTO: KNUD KNUDSEN, UIB/FRÅ BOKA Fotograf Knud Knudsen

Torild Gjesvik

Fotograf Knud Knudsen. Veien, reisen, landskapet

Litteratur

Pax 2018, 268 sider

Knud Knudsen var ein av dei produktive stilskaparane i den tidlege norske fotografihistoria. Han hadde base i Bergen, men reiste rundt og fotograferte kjente fenomen og formasjonar i det norske landskapet, og dokumenterte slik eit land på veg inn i moderniteten. Den samla produksjonen til Knudsen er stor og variert, men i «Fotograf Knud Knudsen» har kunsthistorikar Torild Gjesvik konsentrert seg om Knudsens interesse for dei moderne elementa i det norske landskapet. Han fotograferte ikkje berre storslegen natur på reisene sine, men også vegar, tunnelar og bruer, og annan moderne infrastruktur.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn